• Nyheter, diskusjoner, innvandrere, minoriteter. Samora tidskrift abonner
  • Minoriteter og media. Litteratur, kunst og kultur
  • Auto width resolution
  • Increase font size
  • Decrease font size
  • Default font size
  • default color
  • red color
  • green color
Nordens første multikulturelle tidskrift

Samora magasin

Wednesday
Feb 22nd
Slik kan demokrati se ut - Even Tømte Utskrift E-post
Tag it:
Delicious
Furl it!
Spurl
NewsVine
Reddit
YahooMyWeb
Digg
?
fredag 07. oktober 2011
Even Tømte
Skriv om viktigheten av å delta. Valget, valgdeltakelse, inkludere seg selv i samfunnet og demokratiet, sa min venn i Arbeiderpartiet. Han var, tror jeg, skuffet over at ikke flere hadde valgt å stemme. Etter terrorangrepene i sommer skulle vi jo slå ring om det demokratiske systemet og verdiene. Rekordhøy valgtaltakelse er mitt svar, het kampanjen på Facebook. Valgdeltakelsen på 63,8 prosent var da også den høyeste i et lokalvalg på 20 år. Likevel reagerte mange med skuffelse over at den ikke ble høyere.

Jeg har forståelse for mine politisk engasjerte venners frustrasjon. Samtidig tenker jeg at politikerne kanskje kanskje har vært vel raske med å med å sette likhetstegn mellom avskyreaksjoner mot terroren og støtteerklæringer for dem selv. Man stemmer nemlig ikke av plikt, men som en tillitserklæring til at noen kan forvalte dine meninger. Dersom så mange ikke føler denne tilliten til våre politikere, burde de også se ydmykt og kritisk på sin egen rolle. I stedet vil jeg fortelle en historie fra et annet land, om hvordan samfunnsengasjement godt kan ta andre former enn å stemme ved valg.
De siste dagene før Samora gikk i trykken har tusenvis av mennesker protestert mot de store bankene og finanshusene på Wall Street. I løpet av kort tid har protestene spredd seg fra New York til en rekke byer både i USA og i flere europeiske land. Selv om demonstrasjonene er begrenset i størrelse, utspiller de seg mot et bakteppe av dyp mistillit til politikerne. Bare 22 prosent av amerikanerne stoler på regjeringen mesteparten av tiden, ifølge en meningsmåling av Pew Research Center rapportert av Al-Jazeera. Tre av fire oppga å være frustrerte elller sinte på myndighetene.

Intervjuer, slagord og nettdiskusjoner med demonstrantene avslører en dyp skepsis og mistro til politikere, kombinert med et sterkt ønske om nettopp inkludere seg selv i samfunnet og demokratiet - noe de ikke stoler på at politikerne vil gjøre for dem. ‘This is what democracy looks like’, ropte demonstrantene mens de blokkerte Brooklyn Bridge.

Daytraderen Alessio Rastani  vekket oppsikt med sin uttalelse på BBC om at han “hver kveld drømmer om en ny resesjon”. Som markedsspekulant var ikke han interessert i å ha en ryddig økonomi, men å tjene penger på situasjonen. “Dette er ikke tiden for ønsketenkning om at regjeringene kommer til å rydde opp i ting. Regjeringer styrer ikke verden, Goldman Sachs styrer verden”. Selv om Rastani ikke representerte andre enn seg selv, ga han en beskrivelse av tingenes tilstand som mange vil nikke gjenkjennende til. Politikerne på begge sider av Atlanteren har slipt spareknivene i stadig mer desperate forsøk på å redde tilliten til “markedet”, det vil si store institusjonelle investorer som allerede har stukket av med store deler av skattepengene deres. Siden investeringsbanken Lehman Brothers kollapset i 2008 har vestlige regjeringer gitt billioner av dollar i krisehjelp får å redde store banker og finanshus fra konkurs. Nå betales regningen gjennom kutt i offentlig velferd og pensjoner.

På nettsiden occupyuwallst.org beskriver demonstrantene seg selv som “en lederløs motstandsbevegelse med folk av mange farger, kjønn og politiske overbevisninger. Det ene vi har til felles er at vi er de 99% som ikke lenger vil tolererer grådigheten og korrupsjonen til den ene prosenten. Vi bruker de revolusjonære taktikkene fra den arabiske våren for å oppnå våre mål”.

I løpet av tiåret som har gått har USAs regjeringer ofret milliarder av dollar, kuler og menneskeliv på å spre demokrati til folk i Midt-Østen og Afghanistan, blant annet gjennom krigføring som har gitt solide bidrag til det nåværende budsjettunderskuddet. Demonstrantene som okkuperer Wall Street identifiserer seg på sin side åpent med demonstrantene på Tahrir-plassen i Kairo, i Tunis, Tripoli og Damaskus.

Det gjør også enkelte på den andre siden av bordet. ‘Vi har mange unge som fullfører universitetet uten å finne jobber. Det er det som skjedde i Kairo. Det er det som skjedde i Madrid. Dere vil ikke ha slike opptøyer her’, advarte New Yorks borgermester Michael Bloomberg nylig, ifølge tidsskriftet In These Times. Tidsskriftets skribent Emily Manuel legger til: ‘vi kan se til London for å se hva som skjer når offentlig misnøye ikke har noen politisk stemme’.

Hvilket alternativ demonstrantene stiller, er uklart. I likhet med de arabiske revolusjonene, der usikkerheten om veien videre er stor, står de ‘lederløse’ bevegelsene som okkuperer Wall Street uten noe klart alternativ tydelig politisk plattform. Bak slagordene foregår det imidlertid også diskusjoner støyende, kaotiske og av både mer og mindre opplyst art. Nathan Schneider, redaktør for nettstedet Waging Nonviolence, sier det slik: ‘det grunnleggende kravet nå ser ut til å være retten til å organisere seg, til å ha en politisk samtale i et offentlig rom. Å vise Wall Street, for å si det sånn, hvordan demokrati ser ut’.

Legg til som favoritt (0) | Sett: 395 | E-post

Bli den første til å kommentere artikkel
RSS kommentarer

Kun registrerte brukere kan skrive kommentarer.
Vennligst regisrer deg. Husk at du kan abonnere på SAMORA Magasin!
 
Neste >
[ Tilbake ]