Monday
Feb 06th
| Minoriteter og psykiatri i Norge |
|
|
| torsdag 26. mars 2009 | ||||
 Psykisk syke flyktninger, asylsøkere og innvandrere med språkproblemer er vanskeligere å behandle enn psykisk syke nordmenn. Kommunikasjonen mellom helsevesen og pasient kan føre til dårligere behandlingstilbud på grunn av problemer med å forstå hverandre.Ingvild Moen Sofia kikker seg rundt i det hvite landskapet. Hun sitter ved et lyst trebord som strekker seg gjennom rommet. Fem mennesker rammer henne inn på alle kanter. Ved hennes venstre side sitter en psykiatrisk sykepleier, overfor sitter en psykolog og ved siden av han sitter legen hennes. De snakker sammen og noe brenner i henne. Hun plukker på de ruglete kantene til avbitte negler. Blikket hennes flytter seg fra bordplaten til tolken på høyre side. Er du klar til å begynne nå? spør tolken. Hun ser ansiktene vri seg til noe uformelig. Det minner henne om noe hun ikke vil snakke om. “Jeg tror ikke jeg kan”, sier hun spakt på språket sitt i det hun får frysninger i nakken. Seks øyne stirrer uforståelig på henne og deretter på tolken. De snakker igjen. Utallige tanker former bilder som kroppen kjemper i mot. “Vi kan ikke hjelpe deg hvis vi ikke vet hvor problemet ligger”, oversetter sidemannen. Noe inni hodet hennes presser seg fram. ”Jeg kan ikke, jeg kan ikke ”, messer hun og legger det brennende ansiktet i to svette hender. Traumer og sykdom “Sofia” er ett eksempel på innvandrere, flyktninger og asylsøkere som havner i det norske helsevesen på grunn av psykiske lidelser. Angst, depresjoner,personlighetsforstyrrelser og psykoser er lidelser som kan være en direkte følge av traumatiske opplevelser i hjemlandet. Behandlingen av disse er ofte annerledes og mer tidkre-vende enn behandlingen av tilsvarende lidelser hos resten av befolkningen. Noen trenger tolk til å få frem en felles forståelse av sykdommen. Dette krever hardt arbeid der det er viktig å forstå lidelsen, dens behandling og personens behov for oppfølging. Flyktninger og asylsøkere har ofte opplevd svært belastende hendelser før ankomst til Norge. Det er en stor utfordring å håndtere ettervirkninger av menneskerettighetsbrudd og traumer, samtidig som en person skal tilpasse seg en ny kultur. Opplevelser av livstruende karakter som krig, organisert vold, å ha vært vitne til eller offer for tortur krever mye av et menneske. Adskillelse fra familien er også en stor påkjenning med påfølgende minori-tetsposisjon i et nytt samfunn. Alle disse faktorene fører til økt risiko for sykdom. – Traumatiserte flyktninger har de siste årene blitt en stor utfordring for helse-personell i Norge, og mange innvandrere sliter med psykiske problemer som kan gjøre det vanskelig for dem å etablere seg i det norske samfunnet, skriver Valentina Maria do Rosàrio Cabral Iversen i sin doktoravhandling ”Mental helse og psyko- logisk tilpasning blant kliniske og ikke-kliniske migrantgrupper” ved NTNU. Likeverdige tjenester – Selv om mye er likt, har mange inn-vandrere en noe annen helsesituasjon, sykdomsforekomst og forståelse av hva sykdom er. En spesiell utfordring er at ulike kulturelle oppfatninger av sykdomsårsaker er avgjørende for hvordan en person forholder seg til helse, sykdom og ulike helseplager. Språkproblemer og kulturelle ulikheter kan vanskeliggjøre kommunikasjonen mellom helsepersonell og pasient og gjøre det utfordrende for helsepersonell å yte gode helsetjenester. Helsetjenesten skal allikevel yte likeverdige tjenester til alle befolkningsgrupper, uavhengig av deres kulturbakgrunn, tro og tilhørighet.Helsetjenesten må tilrettelegges bedre for et flerkulturelt samfunn gjennom tolketjenester, mer tilrettelegging i sykehus og på legekontorer, og tilgjengelig informasjon på et språk som ulike pasientgrupper forstår, skriver Torunn Janbu, president i Norsk Legeforening, i forordet til en årlig rapport for 2008. Kommunikasjon Arild Aambø, lege og fungerende direktør for NAKMI, Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse, arbeider for bedret kommunikasjon mellom helsevesenet og pasienter med minoritetsbakgrunn. – Helsearbeideren må ikke føres vill av kulturbegrepet, men forsøke å se individet og møte det der det er. Det er hva som skjer i dialogen som er avgjørende. Mangel på kommunikasjon kan føre til at pasienter blir utagerende. Det er derfor veldig viktig at helsearbeideren bruker tolk når der er språkproblemer. – Likevel hender det dessverre at det skjer misforståelser. Vi har eksempler der tolken lot være å videreformidle noe som helsearbeideren mente var viktig, og behandlingen ble da ufullstendig. Tolken kan ha trodd at det som ble sagt var uviktig eller at det stred med den kulturelle normen. Slike kommunikasjonsproblemer kan medføre tillitsbrudd til helsearbeideren, som det tar tid å rette opp i. Helsearbeideren har ansvar for relasjonen til pasienten, men har lite kontroll over hva som skjer i forbindelse med tolkingen, og det kreves derfor stor tillit til denne. – Konklusjonen må derfor være at helsearbeideren blir flinkere til å bruke tolk og får en økt bevissthet i bruken av tolken, sier Arild Aambø. Kilder: Valentina Maria do Rosàrio Cabral Iversen Den norske legeforening  Legg til som favoritt (0) | Sett: 1564 | E-post
Kun registrerte brukere kan skrive kommentarer. |
||||
| < Forrige | Neste > |
|---|
Nytt SAMORA!
Årets siste nummer av Samora Magasin er ute.Samora er nå i sitt 33. år og er det eldste flerkulturelle magasin i Norden. Artiklene handler blant annet om: Tilstanden blant minoritetspolitikere etter valget, voldtektsbølgen, mobbing både på jobb og skole. Magasinet kommer ut fire ganger i året.
Klikk her for å abonnere på Samora.
Verdens nyheter
Login
Abonner på Samora
Copyright © 2005 - 2012 Samora magasin.
Maintained by Kongoi Media Productions
