Monday
Feb 06th
| Barack Obama - Store forventninger |
|
|
| torsdag 26. mars 2009 | ||||
 Barack Obamas seier utgjør en klar generasjons- og samfunnsmessig endring av amerikansk politikk. Betydningen er foreløpig vanskelig å forutsi, men forventningene blant majoriteten av de unge som sendte Obama til toppen, er høye. Seieren kan kanskje ikke kalles et valgskred, men demokratene fikk over 50% av stemmene (62,4 millioner) – og det plasserte en svart familie trygt i Det hvite hus.Av Tariq Ali Den historiske betydningen av valget må ikke undervurderes. Dette skjedde i et land der Ku Klux Klan en gang hadde flere millioner medlemmer som førte en terrorkampanje mot svarte innbyggere – med støtte av lover og det juridiske systemet. Hvordan kan man glemme fotoene fra de tre første tiårene av forrige århundre av afro-amerikanere som ble lynsjet mens hvite familier ute på picnic-tur beundrende så på? Billie Holliday sang det slik: “Black bodies swinging in the southern breeze/Strange fruit hanging from the poplar trees. Det var massebevegelsen for borgerrettigheter på 1960-tallet som tvang fram en slutt på segregeringen og at svarte registrerte seg som stemmeberettigede, men den førte også til attentatene på Martin Luther King og Malcolm X (akkurat da sistnevnte hadde begynt å kjempe for en enhetsbevegelse mellom svarte og hvite for å få slutt på et system som undertrykte begge). Det skulle være unødvendig å si at Barack Obama ikke er en av dem, men han blir oppfattet slik av 96% av de afro-amerikanere som gikk mann av huse for å stemme på ham. De kan bli skuffet, men akurat nå er gleden stor. Det kan ingen laste dem for. Det er knappe to tiår siden Bill Clinton advarte sin rival i det demokratiske partiet, New Yorks guvernør Mario Cuomo, om at Amerika ikke var klar til å velge en president med et navn som slutter på ”o” eller ”i”. Det er bare noen måneder siden Clinton-paret åpent fridde til rasistiske holdninger ved gjentatte ganger å hevde at den hvite arbeiderklassen helt sikkert ville avvise Obama. De minnet demokratene på at også Jesse Jackson startet godt ut i tidligere valgkamper. Den nye genera-sjonen velgere viste at de tok feil. 66% av velgerne mellom 18 og 29 år (18% av det totale antallet) stemte på Obama, og 52% av aldersgruppen 30-44 (37% av velgerne) gjorde det samme. Krisen i den de-regulerte, markedsliberalistiske kapitalismen førte til et oppsving av støtten til Obama i stater som hittil har vært regnet som republikanske eller hvite demokratiske. Den førte til at prosessen med å bli kvitt Bush/Cheney og den neo-konservative gjengen skjøt fart. Men det faktum at McCain/Palin allikevel fikk 55 millioner stemmer, viser hvor sterk den amerikanske høyresiden fortsatt er. Både Clinton-paret, Joe Biden, Nancy Pelosi og tallrike andre demokrater vil bruke dette faktum til å legge press på Obama, slik at han holder seg til oppskriften han brukte for å vinne valget. Men generelle og varmende slagord er ikke nok til å sikre en presidentperiode nummer to. Krisen er kommet alt for langt, og spørsmålene som opptar de fleste amerikanske velgere gjelder arbeidsplasser, hjem og helse (40 millioner har ingen sykeforsikring). Retorikk alene kan ikke hamle opp med tilbakeslaget i realøkonomien. Amerikanerne har en kredittkortgjeld på tusen millarder dollar, og dette kan føre til at flere storbanker går under. Nedgangen innenfor bilindustrien vil føre til tap av mange arbeidsplasser, og ”redningspakken” for Wall Street har satt fremtidige generasjoner i gjeld. Panikktiltakene som Bush-administrasjonen satte i verk, gjennomført av bankenes gode venn finansminister Paulson, har privilegert noen få storbanker som nå subsidieres med offentlige midler. Demokratene og Obama erklærte seg enige i tiltakene og vil finne det vanskelig å trekke seg slik at de eventuelt kunne rykke fram på andre fronter. Men hvis krisen blir dypere og mer langvarig, er det mulig at de vil prøve nye veier. Offentlige sparetiltak rammer alltid de minst privi-ligerte, og hvordan den nye presidenten og hans administrasjon takler en slik situasjon, vil avgjøre framtiden for dem. Det er en forferdelig situasjon å bli valgt til president i. Det er også en utfordring. Franklin Roosevelt tok imot en slik utfordring på 1930-tallet gjennom å inn-føre et sosialdemokratisk system med reguleringer og offentlige arbeidsplasser. Han fikk støtte av sterke fagforeninger og venstresiden i politikken. Årene med Reagan, Clinton og Bush har bidratt til å ødelegge arven fra Roosevelts ”New Deal”. Den nye økonomien er dypt avhengig av globale finansmarkeder og et de-industrialisert Amerika. Har Obama en visjon om, eller styrke nok, til både å skru klokken bakover og forover på samme tid? I utenrikspolitiske holdninger har ikke Obama/Biden vært så svært forskjellige fra Bush eller McCain. En “New Deal” for resten av verden ville innbefatte en rask tilbaketrekking fra Irak og Afghanistan og ingen framtidige eventyr i disse delene av verden, eller andre steder. Biden har så godt som forpliktet seg til en balkanisering av Irak, noe som virker lite gjennomførbart siden både resten av landet, Iran og Tyrkia er imot å tillate et israelsk-amerikansk protektorat i Nord-Irak med permanente amerikanske baser. Obama burde snarest erklære en hurtig og fullstendig tilbaketrekking. Ved siden av alle andre grunner, ville kostnadene til noe slikt bli uoverkommelige. Å sende tropper basert i Irak til Afghanistan vil bare flytte problemet. Som mange britiske og allierte diplomater og militære eksperter har påpekt, er krigen i Sør-Asia tapt. Washington er klar over det, noe de panikkartede forhandlingene med neo-Taliban tyder på. Man kan bare håpe at Obamas utenrikspolitiske rådgivere vil tvinge fram en tilbaketrekking også på denne fronten. Hva med Sør-Amerika? Obama burde etterligne Nixons reise til Beijing gjennom å fly til Havana og gjøre slutt på den økonomiske og diplomatiske embargoen av Cuba. Selv Colin Powell innrømmer at det kubanske regimet har gjort mye bra for folket sitt. Det vil nok bli vanskelig for Obama å få kubanerne til å tro på det frie markeds velsignelser – men de kan på sin side gi ham gode råd når det gjelder å få til et skikkelig helsevesen i USA. Og det ville være en forandring som de fleste amerikanere ville bli glade for. Han kan trekke andre lærdommer fra søramerikanske land som forutså krisen i den neoliberalistiske kapitalismen allerede for ti år siden, og begynte å legge om økonomien ut fra det. Hvis forandring betyr at intet endrer seg, vil de som har plassert Obama i Det hvite hus trolig om noen få år finne ut at det er nødvendig med et progressivt parti i USA.  Legg til som favoritt (0) | Sett: 1815 | E-post
Kun registrerte brukere kan skrive kommentarer. |
||||
| < Forrige | Neste > |
|---|
Nytt SAMORA!
Årets siste nummer av Samora Magasin er ute.Samora er nå i sitt 33. år og er det eldste flerkulturelle magasin i Norden. Artiklene handler blant annet om: Tilstanden blant minoritetspolitikere etter valget, voldtektsbølgen, mobbing både på jobb og skole. Magasinet kommer ut fire ganger i året.
Klikk her for å abonnere på Samora.
Verdens nyheter
Login
Abonner på Samora
Copyright © 2005 - 2012 Samora magasin.
Maintained by Kongoi Media Productions
