Monday
Feb 06th
| Rim Ghebremaryam - Ordsmed og slampoet |
|
|
| tirsdag 12. mai 2009 | ||||
 Fremadstormende slam-poet. Aktivist. Hun er blitt kalt en av Norges mest lovende, unge stemmer.Astri Ghosh Ja, vi elsker dette landet, hvor viddene er spisse og fjesene hyggelig varme Hvor jeg går ned gaten Og normannen spør hvor mye jeg vil ha Ja, hvor normannen blendet av refleksjonen av den mørke huden min ønsker å vite hvor mye jeg koster For Rim handler poesi om menneskelig alvor - ikke om pene ord og vakre vendinger. Hun vil snakke om litteratur og makt i en politisk kontekst. Hun tar tydelig stilling. I januar reiste Rim til USA for å studere et år ved Georgia State University i Atlanta. De to siste årene har hun studert ved NTNU i Trondheim og vært læringsmiljø- og likestillingsansvarlig i Studenttinget. Jeg treffer henne på ekspressbussen fra Åsbråten like før hun skal dra til USA og spør om hun har skrevet dikt i det siste. – Nei, skjønnlitteratur er det nok av! Jeg er mer opptatt av journalistikk nå. Jeg tror at det er lettere å få til en politisk endring ved å skrive som journalist enn som dikter. Jeg skrev en artikkel i sommer i Ny Tid om hiphopartisten Name og fikk lyst til å fortsette å skrive politiske artikler Rim har alltid vært interessert i hiphop og likt bladet Kingsize. Den 20. april 2008 i en artikkel i Dagbladet, ble den debuterende hiphopartisten Name avbildet med to nakne svarte kvinner på hver side. Name var på fotosession for en utgave av bladet Kingsize. Dagbladet ville snakke om hans suksess med den nye singelen “Hand Me Down”. Rim er opptatt av signaleffekten bildet på forsiden av Dagbladet og Kingsize ga leserne. Fotografer og redaktører har i dag en enorm makt over hvilken forståelse mennesker har for hverandre og for andre samfunn. Hun mener bildet av Name og de to nakne kvinnene gir svært negative assosiasjoner for mange unge og voksne norsk-afrikanere. Name minner om den hvite europeiske eventyreren i det svarteste Afrika, der han har funnet primitive afrikanske løvinner som han har temmet, sier Rim. – Den ene svarte kvinnen ligger for hans føtter. Det var så nedverdigende å se dette bildet, både som kvinne og som svart , og det ga meg nazistiske assosiasjoner. – Miss Africa Norway Som 17-åring ble Rim Ghebremariam kåret til Miss Africa Norway på Verdens aids dag i 2003. Missekåringen blir arrangert av organisasjonen African Health Watch. I tillegg til heder og ære fikk den utkårede Miss Africa i oppdrag å spre informasjon om Hiv og Aids i det afrikanske miljøet i Norge. Rim hadde tæl og pågangsmot og tok oppgaven på alvor. Selv er hun klar på hvor hun har sitt engasjement fra. Hun begynte å skrive da hun var tolv år gammel. Rims foreldre flyktet fra en politisk borgerkrig i Eritrea der folk kjempet for frihet og demokrati. Det var klart hun ble samfunnsengasjert. Hun kom til Lillehammer som toåring, og flyttet til Holmlia fire år senere. Det er hennes identitet som Holmlia-ungdom som har vært viktig for henne. – På Holmlia kan man være ute til sent på kvelden, men roper mamma på deg og vil at du skal hjelpe til med noe, må du hjem med en gang. Når jeg er ute et sted og ser 79-bussen blir jeg glad og får en varm følelse inni meg, der går bussen til Holmlia. Etter Holmlia ungdomsskole, gikk hun på Manglerud videregående skole. I begynnelsen var det merkelig å komme ut av det kjente Holmlia-miljøet. Å være svart i en klasse der de fleste var hvite. Rim følte seg utenfor, leste og drømte om å studere statsvitenskap og økonomi, media og kommunikasjon. Kanskje dra til Canada eller USA. Afrikansk historie I fritiden skrev hun og deltok på skriveverksted arrangert av Agenda X. Hun var aktiv i Afrikan Youth in Norway (AYIN), en ungdomsorganisasjon som har jobbet for opplysning og bevisstgjøring rundt afrikansk historie og kultur i Norge siden 1995. Med god hjelp fra Rim og andre ildsjeler fikk Norge i 2005 sin første årlige afrikanske kulturfestival: “Synlig-Usynlig”. Selv om det er interesse for afrikansk musikk, fortellinger og dans i Norge. står det for lite om Afrika i historiebøkene. Bare om imperialismen og kolonitiden, om opp-delingen av kontinentet. Rim ville gjerne sette fokus på afrikansk historie. Hun ville skrive om kulturen. Alt som er vakkert i Afrika. Hun ville sette fokus på afrikanere i Norge. Selv om det bor mer enn 40.000 mennesker med afrikansk bakgrunn i Norge, er afrikanere “usynlige” i offentlige sammenhenger. – Afrikanere har bodd i Norge i mange år, men folk tror at “afrikanere kom hit i går”. Vi er synlige, men usynliggjort, sier Rim.Rim er opptatt av spoken word (et samleuttrykk for beat-poesi, dub-poesi, rap og slam). På African History Week i 2005 framførte hun et dikt hun hadde skrevet om en venn som døde. – Det var tøft, forteller Rim. Jeg gråt mens jeg sto på scenen. Publikum gråt.Men det ga henne mot til å gå videre. Til å delta på poesi-slam flere steder. Hun deltok på skriveverksted. Slam er ganske intenst, man fremfører poesi med interaksjon med publikum. I 2005 deltok hun i NM i poesi-slam sammen med etablerte diktere som Torgeir Rebolledo Pedersen. Året etter var hun koordinator for Nommo under African History week - et møte med ord-smeder, moderne grioter og slam-poeter. Ordet ”Nommo” er et begrep fra Mali som brukes for å beskrive ordets magiske kraft. Ord som skaper, endrer, ødelegger og oppmuntrer etter hvordan de uttales og i hvilken sammenheng de blir sagt. Farlige stereotypier Som norsk-afrikansk jente har Rim fått merke at tilstedeværelsen av nigerianske prostituerte i Oslo har skapt farlige stereotypier. Jenter og kvinner som må gå gjennom byen på vei hjem fra jobb plages av menn som ønsker å kjøpe dem, eller som spør om de er interessert i en omgang. Dette er noe hun har vært opptatt av lenge, og det fikk henne til å skrive Ja Vi Elsker Dette Landet. I dag blir helt vanlige jenter stemplet som prostituerte når de er i byen, forteller hun. Mange får bemerkninger som “afrikansk villkatt” og “negresse” slengt etter seg. – Hvor lenge skal man settes i bås på denne måten, spør Rim.  Legg til som favoritt (0) | Sett: 1637 | E-post
Kun registrerte brukere kan skrive kommentarer. |
||||
| < Forrige |
|---|
Nytt SAMORA!
Årets siste nummer av Samora Magasin er ute.Samora er nå i sitt 33. år og er det eldste flerkulturelle magasin i Norden. Artiklene handler blant annet om: Tilstanden blant minoritetspolitikere etter valget, voldtektsbølgen, mobbing både på jobb og skole. Magasinet kommer ut fire ganger i året.
Klikk her for å abonnere på Samora.
Verdens nyheter
Login
Abonner på Samora
Copyright © 2005 - 2012 Samora magasin.
Maintained by Kongoi Media Productions
