Monday
Feb 06th
| Poetiske pilegrimer |
|
|
| tirsdag 14. april 2009 | ||||
 – Vi er to jenter med bakgrunn fra Jamaica, bosatt i London, som utgjør gruppen Poetic Pilgrimage, forteller Sukina og Muneera. – Nå har vi holdt på i seks år. Det vi ønsker, er å være et talerør for de underrepresenterte gjennom hip-hop, og sette søkelyset på saker som de vanlige nyhetsmediene ikke tar opp. Som muslimske kvinner er det særlig viktig for oss å avlive myter og misforståelser om at islam som religion er kvinneundertrykkende.Vi vil ikke kalle oss for politiske rappere, fortsetter de, – men vi er i høyeste grad sosialt engasjerte. Som en del av den musikalske hip-hop-tradisjonen tror vi det er viktig å følge i fotsporene til våre forgjengere og bruke denne tradisjonen til å ta opp skjevheter i samfunnet og menneskelige svakheter, for at vi alle skal kunne utvikle oss videre. Men vi prøver også å lage god musikk, og vi tar ansvaret som tekstforfatter og utøver alvorlig. De to jentene i Poetic Pilgrimage startet samarbeidet for seks år siden, men hadde hver for seg skrevet dikt og sanger lenge før det. – Hva var det som gjorde at dere ble tiltrukket av hip-hop-kulturen? – Vi nådde ikke ut med våre ting gjennom de kanalene vi hadde. I hip-hop-kulturen var det mye lettere å få gjennomslag både som sangere, lyrikere og tekstforfattere. Enda viktigere var det sosiale engasjementet man finner innenfor hip-hop. En av de viktigste grunnene til at vi startet Poetic Pilgrimage var at vi hadde et sterkt behov for å uttrykke oss og beskrive urettferdigheter, og i hip-hop-kulturen lar det seg gjøre. – Hip-hop blir gjerne sett på som mannsdominert, til og med kvinnefiendtlig. Hvilke erfaringer har dere hatt som kvinnelige muslimske utøvere når dere møter andre rappere i England og andre land? – Hip-hop er så absolutt et mannsdominert område, og har i den senere tiden blitt brukt til også å fremme nedlatende holdninger overfor kvinner. Til og med enkelte kvinnelige utøvere viser mangel på respekt overfor sitt eget kjønn gjennom tekstene sine. Men hvis du er en god rapper får du respekt for det, og hvis du viser respekt for deg selv som kvinne får du respekt fra andre for det. Vi har vært heldige, takk Gud, for at vi aldri har blitt dårlig behandlet. Det skyldes at vi alltid har et budskap å komme med i tekstene våre, og alltid tar opp viktige saker – som krigen i Irak eller tenåringsdrap med kniv i England. Vi har aldri glorifisert materialisme eller dårlig moral, og får respekt fra andre rappere på grunn av det. Som muslimske kvinner bruker vi alltid hijab når vi opptrer, og det vekker interesse hos publikum. Det er uventet, og folk blir nysgjerrige på oss. Og så blir publikum gjerne overrasket over både rytmene og tekstene våre. – Hva er de vanligste vrangforestillingene om muslimske kvinner – og tar dere dem opp i musikken deres? – Når Gud har gitt oss evnen og motet til å gå på scenen bryter det i seg selv med mange stereotypier og vrangforestillinger. Det vi oftest hører, er at muslimske kvinner blir undertrykt av muslimske menn, at muslimske menn generelt er fiendtlige, undertrykkende og mot alt som ikke direkte står i Koranen. Vi setter oss ikke ned og tenker: “OK, hvordan kan vi møte slike forestillinger?”, men håper at publikum får et nytt perspektiv når de møter en stemme som ikke tidligere har hatt muligheten til å uttrykke seg. Dessverre er det mange mennesker og grupper som ikke har slike muligheter – og vi tror derfor det vi holder på med er viktig. – Dere opptrådte nylig i Oslo under Afrikan History Week, og var også oppvarmere for den kjente hip-hop-artisten Talib Kweli. Hvordan var det å opptre for et helt nytt publikum – og hvilket inntrykk fikk dere av Norge? – Vi ble forelsket i Norge og var glade for å bli invitert tilbake for å opptre på Blå under Miljøuka. Folkene fra Afrikan History Week var gode verter for oss. Et arrangement vi deltok på ble kalt Nommo, og da var vi nervøse fordi vi ikke hadde noen anelse om hvordan vi ville bli mottatt. Takk til Gud; mottakelsen var overveldende og publikum var rørt og beveget over det budskapet vi kom med. Vi deltok også på en festival i Sofienbergparken med et strålende publikum. Da arrangørene av Afrikan History Week bad oss om å være oppvarmere for Talib Kweli var det nesten som om en drøm ble virkelighet, sier Sukina. – Samme morgen hadde vi sett en DVD fra en konsert med Talib Kweli, og jeg sa til Muneera: “Hvis Gud vil, står våre navn en gang på plakaten sammen med hans” – og så skjedde akurat det! Det var en av de mest minneverdige dager i min karriere. På grunn av det har Norge en spesiell plass i hjertet mitt, men også fordi vi hadde et så flott publikum. Mange nordmenn kan engelsk godt, og jeg kunne se at de virkelig fulgte med på tekstene våre. Og dessuten ble vi begge forelsket i Grønland! – Hva er det neste for Poetic Pilgrimage? – Videreutvikling! Det er så mange artister vi gjerne vil jobbe sammen med. Så mange nye show vi gjerne ønsker å gjøre. Så mange steder, land og byer vi gjerne vil besøke. Så mange emner og urettferdigheter vi gjerne vil skrive om, så mange musikkformer vi ønsker å eksperimentere med og så mange mennesker vi ønsker å bevege. Vi kan ikke forutsi fremtiden, men vi er innstilt på hard arbeid for for å oppnå noe av det. Så, kort sagt, utvikling.  Legg til som favoritt (0) | Sett: 808 | E-post
Kun registrerte brukere kan skrive kommentarer. |
||||
| < Forrige |
|---|
Nytt SAMORA!
Årets siste nummer av Samora Magasin er ute.Samora er nå i sitt 33. år og er det eldste flerkulturelle magasin i Norden. Artiklene handler blant annet om: Tilstanden blant minoritetspolitikere etter valget, voldtektsbølgen, mobbing både på jobb og skole. Magasinet kommer ut fire ganger i året.
Klikk her for å abonnere på Samora.
Verdens nyheter
Login
Abonner på Samora
Copyright © 2005 - 2012 Samora magasin.
Maintained by Kongoi Media Productions
