| Alando Bernard - Reggae i farger |
|
|
| tirsdag 13. desember 2011 | ||||
![]() Alando Bernard Av Nasibu Mwanukuzi Hittil har han nok vært mest kjent for ansiktsmaling under populære Family Reggae Disco og den årlige musikk-og kunstfestivalen Mela, som er arrangert av Stiftelsen Horisont. I meldingen om “kultur, inkludering og deltaking” sies det at et sterkt og dynamisk kulturliv som manifesterer seg i et mangfold av kulturuttrykk er en sentral del av et inkluderende samfunn. “Det er et overordnet mål for regjeringen å jevne ut økonomisk og sosial ulikhet og arbeide for et inkluderende samfunn der alle kan delta. God kunst og kultur setter dagsordenen, bidrar til meningsdanningen i samfunnet og kan gi en stemme til mennesker som ellers ikke blir hørt. Slik kan kunsten bidra til endring og inkludering i samfunnet”, heter det i meldingen. Alando arbeider med ulike stiler og teknikker som portretter, surrealisme og ekspresjonisme. – Minoritetskunstnere i Norge blir sjelden kjent utenfor sine egne, små miljøer, sier han. Hittil har det nok vært musikere som har vært mest kjent, men Alando representerer en ny generasjon som arbeider med andre utrykksformer. Og som svar på hva han jobber med, sier han: – På en måte alt som er mulig. Jeg tar også private oppdrag, ting som folk spør spesifikt om, sier Alando da Samora møtte ham nylig i Oslo for et intervju. – Men det er vanskelig å få innpass i de tradisjonelle, institu-sjonaliserte miljøene her i landet. – Jeg valgte å male fordi jeg alltid pleide å tegne mye da jeg vokste opp, og det var med blyant. Men da jeg kom til Europa fant jeg ut at det er mer populært med maleri på lerret. Det var litt nytt for meg men jeg vennet meg til det, sier Alando Bernard om hvordan han byttet fra tegning med blyant til maleri på lerret. – Jeg håper at billedkunstnere får like mye oppmerksomhet som andre såkalte minoritetskunstnere, sier Alando etter at kulturminister Anniken Huitfeldt har lagt fram sin nye kulturmelding. – Viktig, oppmuntrende og motiverende, sier han om statsrådens melding. Inspirert av å leveMange forbinder Jamaica med reggae, men billedkunsten står også sterkt i landet. De fleste av Alando sine malerier består av lyse farger som gjenspeiler hans karibiske bakgrunnsmiljø med grønn natur, solskinn og havbris. – Jeg får inspirasjon fra tanker og situasjoner, fra oppturer og nedturer i livet. Det er der min stil kommer fra. Alle mine malerier har en mening, alle av dem kan forklares på samme tid. Jeg er også inspirert av kunstnere som Picasso, Van Gogh, Rembrandt, Salvador Dali og mange andre kunstnere, i tillegg til afrikanske kunstnere som lærte meg forskjellige teknikker. Alando sier han utviklet interesse for tegning fra å observere to av Jamaicas beste malere, Herman Clark og David Martin. – Dette er to mennesker som jeg kjenner veldig godt. Den gangen jeg var ung. Jeg var rundt ni år gammel og gikk på grunnskolen. Jeg vil si at disse artistenes maleri og deres arbeid var fantastisk. Så jeg tror det er fra den tiden at frøet ble sådd. Selger lite Men å arbeide som en jamaicansk maler i Oslo har sine egne utfordringer, sier Alando. – Blant utfordringene jeg møter er at jeg ikke selger mange malerier, men samtidig har jeg mange mennesker som er interessert og som igjen gir meg selvtillit. Han mener også at han har vært heldig å bli anerkjent som kunstner. – Det må være bra. Bare å tenke som dette gir meg mer styrke, og jeg håper å bli en suksessfull kunstner som kan leve av kunst. Vi trenger minoritetskunstnere som rollemodeller, det finnes ikke mange i dagens offentlighet. Alando utsagn reflekterer også mangelen på visuell kunst i det offentlige rom fra et minoritetsperspektiv. Hadde det vært mer kunst i det offentlige rom, ville det kanskje ha økt interessen blant folk. Den nye kulturmeld-ingen ser ut til å ha anerkjent denne problemstillingen. – Jeg prøver å gjøre det beste jeg kan gjøre selv om det er et maleri som kommer til å ta tretti minutter. Hvis det er abstrakt prøver jeg å lage en bedre abstrakt. Når du gjør en ting så godt du kan, markedsfører det seg selv. Dette er hva som bidrar til å markedsføre arbeidet, sier han og legger til at – det er bare noe jeg har gjort og folk har sett når jeg viser bilder på telefonen min. Det er slik jeg får jobb. Jeg markedsfører egentlig ikke meg selv ved å stå et eller annet sted med et skilt som sier at jeg er en kunstner. Alando sier også at han begynte med ansiktsmaling av barn nærmest ved en tilfeldighet. Tilfeldighet – Det var en venn, Evans som fortalte meg om en fyr som heter Dominic som trengte en ansiktsmaler. Jeg hadde aldri malt på barns ansikter før, men jeg bare antok at det ville være likt maling og tegning. Så jeg bare prøvde det en gang og jeg begynte å jobbe med Dominic og Family Reggae Disco. Alando har en utstilling på Café Fedora, ved Frogner Alle, som varer til slutten av februar. Legg til som favoritt (0) | Sett: 379 | E-post
Kun registrerte brukere kan skrive kommentarer. |
||||
| Neste > |
|---|