Tag it:
| Kabanspilleren fra Aden. Av Astri Ghosh |
| tirsdag 13. oktober 2009 | ||||
 Ahmed Ismail Hussein, også kjent som Hodeide, Xudeydi eller Hudeydi: Somalias fremste oudspiller har mange navn. Han er åtti år gammel. Meget høy og rak i ryggen sitter han på en benk i artistteltet på Rådhusplassen og holder en oud eller kaban i fanget.Astri Ghosh Jeg heter Ahmed Ismael Hussein, men mitt kallenavn er Hudeydi. Jeg kom til Oslo Mela for å spille på min oud eller lutt. Og jeg har spilt dette instrumentet i mer enn femtifem år. De kaller meg en levende legende, sier han og smiler. Hans store høyrefinger slår strengene mens han spiller noen toner. Blikket viser at han er like skarp i sinnet som han alltid har vært. Et samfunn i eksil I likhet med nesten en million av sine landsmenn, er han i eksil fra volden i den somaliske republikken. Ustabiliteten i Somalia gjør at det er Toronto, der det finnes et betydelig somalisk miljø, og ikke Mogadishu som er senteret til den somaliske musikkindustrien. Ellers spilles somalisk musikk på scener i London, Minneapolis, og Columbus, Ohio. – Jeg er fra Aden, som var en britisk koloni før og nå heter Jemen, forteller Hudeydi, -men jeg har tilbrakt en stor del av livet mitt i Djibouti, Somalia. Nå har jeg bodd i London de siste 15 årene. Hudeydi reiser mye på turne og han har jobbet i mange land. Sudan, Egypt, Kina, USA, England, Sveits og Frankrike. Listen er lang. – Jeg har spilt her i Norge på Mela to ganger før, jeg har spilt i Sveits, jeg spilte i Frankrike, jeg har spilt i de fleste land i Europa - og så Jemen da, i Jemen har jeg spilt overalt. Poesi og musikk Somalere sier at hadde Hudeydi blitt født i et annet land hadde han sannsynligvis blitt like berømt som Segovia. Det er liten tvil om at han er begavet, en virtuos musiker som kan få strengene til å lage de mest utsøkte lyder. Han har også komponert mange patriotiske og romantiske sanger. Videre har han en enorm kunnskap om somalisk musikk og muntlige tradi-sjoner i poesi. På midten av 1930-tallet, da det nordlige Somalia var en del av det britiske protektoratet Somaliland, begynte folk å eksperimentere med moderne former for musikk. Musikkstilen ble kjent som Xer-Dhaanto, en innovasjonsrik urban form for somalisk folkedans og sang. Under denne perioden ble dansetruppen Xaaji Baal Baal meget populær. En form for somalisk musikk som var en blanding av moderne poesi og somalisk dansemusikk het balwo. Denne stilen begynte i Dilla og ble populær over hele landet. Cabdillahi Qarshe ble kjent tidlig på 1940-tallet som en utøver av qaraami-stilen. Mange qaraami-sanger fra denne perioden er fortsatt svært populære i dag. Denne musikalske stilen er mest spilt på kabanen. Helt fra sin barndom i britiske Aden var Hudeydi fascinert av musikk. Da han så musikkkorpset til politiet spille trommer og marsjere, fulgte han etter og fantaserte at han slo på trommene sammen med dem. Han pleide å glemme hvor han var og alt som het tid inntil en i familien fant ham og tok ham hjem igjen. – Hadde du noen ide om at du ville blitt en internasjonal musiker da du var liten? Hva trodde du at du skulle bli? – Nei, jeg ante jo ikke det. Det var mitt håp at jeg skulle bli musiker, nå har jeg fått det til, nå er jeg blitt en internasjonal stjerne. Du vet, det er noe som heter sinnelag også. Det er de som har sans for musikk, og de som har anlegg for idrett. Jeg er musikalsk anlagt, ikke anlagt for idrett, sier han. På barneskolen benyttet Hudeydi enhver anledning til å slå på toppen av trepulten sin med fingrene på begge hendene. Fingrene ville eksperimentere. – Jeg hadde sans for musikk, forteller Hudeydi. Hvis jeg hørte en tromme, løp jeg ut av hjemmet mitt, jeg måtte dra avgårde for å se på trommeslageren. Da jeg var gutt, da jeg vokste opp, pleide jeg å spille tromme på pulten min hele tiden, på skolen. Han ble ganske god til det etter hvert og imponerte klassekameratene sine. Læreren ble ikke like imponert. – Jeg fikk mange slags straffer gjennom årene, før læreren min fortalte at jeg måtte bli musiker. Det var en forestilling mens jeg gikk på skolen der det var musikk, trommer. Den dagen visste jeg at jeg ville spille musikk. Og nå er jeg kommet opp i den høyeste skala, jeg har klart meg som musiker og forsørget meg selv ved å spille hele livet. Musikeren Abdillahi Qarshe var en stor inspirasjon for Hudeydi i barndommen. Qarshe var legendarisk. Han komponerte klassiske nasjonalistiske sanger som Qolaba Calankeedu waa Caynee og Aqoon La’aani waa Iftiin La’aan. Som Hudeydi hadde Qarshe vokst opp i Aden, men så dro han til utlandet. Da han kom tilbake var han fremdeles ung og ukjent, men det gikk rykter i Aden om at han var en stor artist. Hudeydi ville spille trommer under hans oud forestillinger. Qarshe ba ham konsentrere seg om å lære å spille kabanen. – Musikken som du spiller, er den tradisjonell? Hva slags musikk spiller dere på kabanen? – Musikken vi spiller kan være folkemusikk, eller klassisk musikk, hvilken stil vi spiller avhenger av rytmen. Jeg spille klassiske rytme som er lik denne, sier han og spiller for å illustrere. Jeg spiller ramba, geeraar, alle somalere liker geeraar eller gabay. – Er den somaliske måten å spille en oud forskjellig fra hvordan musikere i andre arabiske land spiller? Bruker man en annen stil, en annen teknikk? – Det er måten man stemmer intrumentet på som er forskjellig. Ouden var opprinnelig et arabisk instrument. Vi gjør det i fem trinn, sier Hudeydi, mens araberne bruker sju, kineserne har ni og elleve trinn. Sudanere, oromo og somalere stemmer instrumentet på samme måten. – Vakkert er det. Har du planer om å komme tilbake til Norge? – Gjerne, hvis dere vil høre meg spille her igjen, så kommer jeg tilbake til neste Mela!  Legg til som favoritt (0) | Sett: 1735 | E-post
Kun registrerte brukere kan skrive kommentarer. |
||||
