Tag it:
| Ale Möller på Mela: Med ulikhet som utgangspunkt. Av Astri Ghosh |
| tirsdag 13. oktober 2009 | ||||
 Senegal, Canada, India, Sverige, Mexico, Pakistan, Norge – Ale Möller og gjestemusikerne har forskjellige musikalske bakgrunner. Sammen spiller de musikk som ikke nødvendigvis er forankret direkte i individenes fortid, men mer i medlemmenes egen styrke som musikere.Astri Ghosh Ale Möller veksler mellom å snakke på svensk og engelsk. Har de jobbet sammen lenge som gruppe? – Vi begynte i sammenheng med at Stockholm var kulturhovedstaden i Europa, forteller Möller. Det var 1998, da fikk jeg et forespørsel om å sette sammen et prosjekt. Så sa de at det får gjerne være et som koster jævlig mye penger, det var fint. Velkomne ord for en musiker som spiller musikk uten grenser. Möller tenkte over det han kunne ønske å gjøre hvis han fikk ansvar for et slikt prosjekt. – Da sa jeg det at jeg har en drøm om, er å ha et bigband, sier han. Et folkbigband der alle skulle komme fra ulike kulturer. Så jobbet vi med det det året. Prosjektet må ha vært vellykket, for bandets seks medlemmer har nå jobbet sammen i over ti år, og har dratt på turné sammen i store deler av året. Nytt materiale blir til i scener i øvingslokaler og på hotellrommet under reiser. Og så ble det utrolig energi i det prosjektet så det fortsatte en del år inntil pengene tok slutt. Siden har vi fortsatt i andre konstellasjoner, sånn at Rafael og Mamadou har vært med fra starten, men de andre har kommet inn senere. Ale eller Arild Staffan Möller er en meget allsidig musiker og han har funnet veien tilbake til svensk folkemusikk etter mange eksperimenter med lyder og andre former for musikk. Ale Möller spiller tradisjonell skandinavisk musikk. Han er også en kjent talsmann for World Music der han blander sin egen folkemusikk med tradisjoner fra Shetland, Hellas, India og Vest-Afrika. Han spiller bouzouki, mandola, trekkspill, fløyter, skalmeie, dulcimer, harpe, munnspill og andre instrumenter. Han er alltid på jakt etter nye lyder og uttrykk for nordisk musikk. Fordi han behersker tradisjonelle svenske folkemusikkinstrumenter, kan han bringe nye instrumenter til den gamle musikken med imponerende resultater. Han ble født i Skåne i Sør-Sverige . Begrepet world music var ikke noe han hørte i sin barndom, for da han vokste opp i Skåne drømte Ale om å bli jazzmusiker. Han spilte trompet og Clifford Brown var hans store forbilde. Et møte med en gresk musiker bosatt i Malmö gjorde et stort inntrykk på ham og Möller ble besatt av rembetika, den greske bluesen. Han begynte å spille bouzouki; det ble etterhvert mange turer til Hellas der han bodde en stund . Möller fikk spille med den berømte greske komponisten Mikis Theodorakis. Selv om han ble meget dyktig i å spille gresk musikk slo det ham at denne musikken aldri kunne være hans egen. I 1980 flyttet han til Dalarna i Sverige og begynte en ti-års periode med læring. Til å begynne med forsøkte han å tilpasse felelåter til bouzoukien. Senere bestemte han seg for å spille mandola som sitt hovedinstrument, en oktav mandolin som han fikk spesiallaget med ekstra bånd på gripebrettet til å spille kvarttonene man hadde i svensk folkemusikk. Men fløytene, harpene og hakkebrettet var ikke glemt. Ale Möller Bands første album ble en kritikerrost Grammy-vinner. Möller er en multi-instrumentalist som spiller alt fra mandola og trekkspill til fløyter, skalmeie og ku horn. Men fremfor alt er Möller en musiker som knekker koden til den tradisjonelle musikken han møter, om det er gresk rembetika eller sta svensk trippel meter. Det å lage musikk der du tar hensyn til forskjellene er et håndverk som har å gjøre med hvordan du møter mennesker med forskjellige musikalske utgangspunkter. Mestrer du det, kan du framføre en pols fra Uppland med et skrik fra Senegal. – Egentlig er det for min del en måte å arbeide på, å jobbe med ulikhet som utgangspunkt. I musikk er man så vant til at spiller du jazz så spiller du med folk som også kan jazz og tenker jazz. Skal du spille rembetika så vil du ha folk som kan spille rembetika, mener Möller. Hvordan er det å spille med en gruppe med mennesker som kommer fra så mange forskjellige verdensdeler? – For meg er det ikke viktig at man skal være fra en annen del av verden, det finnes folk i Soho eller Stockholm som er kanskje født der men som har en annen musikk. Det er ideen at ulikhetene kan anvendes konstruktivt. Hver musiker er et individ og det er det som er interessant, ikke hvor man er fra, mener Möller. De første årene man jobber sammen så ser man hverandre som representanter for kulturer, men det fungerer ikke i lengden. – Det er helt rimelig at siden jeg har nordisk folkemusikk som mitt grunnlag er det fantastisk at alle tenker på samme måte. Men egentlig så synes jeg det er mer spennende å se hva som hender når man spør og når de svar man får på et spørsmål er ulike fra alle, det interesserer meg veldig mye. Ale Möller har lang fartstid fra musikk-bransjen og har alltid vært i bevegelse. Fra jazz til gresk til nordisk folkemusikk. Med musikere fra hele verden. Möller har dannet eller har vært medlem av Ale Möller Band, Frifot, Stockholm Folk Big Band, Enteli, Filarfolket, Ale Möller’s Lyckliga Enmansorkester og Neo Minore. Han har også samarbeidet med et stort antall musikere fra Skandinavia og hele verden, inkludert Aly Bain, Gunnar Stubseid, Lena Willemark, Per Gudmundson, Jonas Knutsson, Sten Källman, Gunnar Stubseid og Thomas Ringdahl blant andre. Men det er tre faste grupper han kommer tilbake til: trioen Frifot med Lena Willemark og Per Gudmundson, samarbeidet med den legendariske spelemannen Aly Bain fra Shetland fra The Boys of the Lough - og Ale Möller Band. Det er ikke alltid musikalske møter mellom land og musikkformer som er så forskjellige som det svenske, senegalesiske , meksikanske og indiske er vellykket. Av og til blir det for ulikt og det kommer kaos eller noe overfladisk ut av det. Men musikken vi hørte på Mela var meget vakkert. – Det er jo spennende med de som har impulser fra en annen del av verden, men det er naturligvis ikke viktigere, og du kan få folk fra symfoniorkesteret til å spille med et punk band, det kommer noe nytt opp i beste fall. Det er ikke noe automatikk der, men av og til skjer det, sier Möller.  Legg til som favoritt (0) | Sett: 1368 | E-post
Kun registrerte brukere kan skrive kommentarer. |
||||
