1. 16-12-2011 13:04

Hva om vi heller møtes?

Det er med stor interesse jeg leser Loveleen Rihel Brennas kloke ord om overfallsvoldtekter i den siste utgaven av Samora magasin. Det gleder meg at vi er enige om de fleste konklusjonene men det skuffer meg at hun velger å basere hele kronikken på helt uriktige påstander om hva jeg skal ha sagt og ment om asylsøkere og overfallsvoldtekter. I politikken handler det dessverre ikke alltid om å imøtegå standpunkter, men å skape vrengebilder og tillegge andre meninger de ikke har. Det fremkommer i kronikken en del til dels krasse beskyldninger på min bekostning. Beskyldninger jeg ikke kan la stå uimotsagt. 
Rihel Brenna baserer hele kronikken på påstanden om at jeg skal ha tatt til orde for å holde asylsøkere bak lukkede dører for å beskytte byens jenter, og at jeg på den måten har ”naglet alle asylsøkere opp etter veggen”. Konklusjonen får hun stå inne for selv, men jeg har aldri tatt til orde for å sperre noen som helst inne uten rettegang. Det jeg sa var ingen glipp, ingen forsnakkelse og intet ønske om kollektiv straff, slik Rihel Brenna antyder. For meg kan det se ut som om hennes kronikk baserer seg på en fordomsfull og grov forenkling av hva jeg sa til Aftenposten.  
Det jeg sa, og som alle kan lese i Aftenposten 29.oktober var; ”Asylsøkere har fått et ufortjent dårlig rykte basert på generalisering. De er en like sammensatt gruppe som nordmenn flest. Men også her finnes enkelte som ødelegger for andre. Jeg tenker for eksempel på enkelte traumatiserte unge nordafrikanske gutter som er trent opp til å bruke voldtekt som et våpen. Og på illegale innvandrere som søker om asyl først etter at de er pågrepet for kriminelle forhold og misbruker det rettsvernet som asylinstituttet gir dem. Hvis det er slik at noen grupper er overrepresentert når det gjelder overfallsvoldtekter, utfordrer det prinsippet om at alle skal behandles likt, uansett bakgrunn. Vi skal ikke sette folk i fengsel før de har gjort noe galt, heller ikke ulike grupper asylsøkere. Og lukkede asylmottak vil jo innebære det. Men i en så ekstrem situasjon som vi opplever nå, må vi kunne diskutere om vi må fire litt på prinsippene for å beskytte jentene våre. Derfor bør vi diskutere om alle uten videre skal ha full tilgang på samfunnet, uavhengig av status på asylsøknaden. Jeg er redd for at tiden er moden for å se på en form for begrensning av bevegelsesfriheten, selv om det sitter langt inne hos meg. Men andre, som kan jusen bedre enn meg, må se nærmere på dette. Dessuten må vi våge å ta en debatt om menneskesynet generelt og kvinnesynet spesielt hos enkelte.” 
I senere intervjuer utdypet jeg det jeg sa med å foreslå tettere oppfølging for de mest traumatiserte, en bedre skolering i hvordan det norske samfunnet fungerer, kanskje kombinert med en form for meldeplikt i en periode. Dette særlig av hensyn til de stakkars sjelene som ikke har noen forutsetninger til å vite hva som kreves og forventes av dem i det norske samfunnet.  
Rihel Brenna mener uttalelsene mine er skadelige og påstår at jeg har valgt en strategi som fører til at det store flertallet av asylsøkere og innvandrere føler seg krenket. Som en talsperson mange lytter til burde hun etter min mening satt seg bedre inn i hva jeg faktisk sa og mente før hun valgte å nøre opp under forestillingen om at jeg ønsker å nagle asylsøkere opp etter veggen. Det er vårt alles ansvar å bryte ned motsetningene og å møtes til en konstruktiv dialog, heller enn å ligge i hver vår skyttergrav. Jeg tror på en åpen og ærlig dialog. Derfor inviterer jeg Loveleen Rihel Brenna, om hun ønsker det, til et møte på mitt kontor på nyåret, slik at vi sammen skal forsøke lede denne vanskelige debatten et steg i riktig retning.  
Håper vi ses 
Beste hilsen Fabian Stang

Registrert