• Nyheter, diskusjoner, innvandrere, minoriteter. Samora tidskrift abonner
  • Minoriteter og media. Litteratur, kunst og kultur
  • Auto width resolution
  • Increase font size
  • Decrease font size
  • Default font size
  • default color
  • red color
  • green color
Nordens første multikulturelle tidskrift

Samora magasin

Wednesday
Feb 22nd
Voldtekt – det angår oss alle Utskrift E-post
Tag it:
Delicious
Furl it!
Spurl
NewsVine
Reddit
YahooMyWeb
Digg
tirsdag 13. desember 2011
Loveleen Rihel Brenna voldtekt artikkel
Loveleen Rihel Brenna
Overfallsvoldtekene i Oslo i høst har preget oss alle. Det er blitt sagt og skrevet mye om situasjonen i hovedstaden.

Loveleen Rihel Brenna


Engasjerte og provoserte mennesker har gått natteravn, de har gått i demonstrasjonstog, deltatt i debatter, opprettet facebookgrupper, nettverk og støttegrupper for å forebygge voldtekt generelt og overfallsvoldtekt spesielt. Det er flotte initiativ. Men det initiativet jeg ikke synes er like positivt, er å gjøre denne tragiske situasjonen til “asylpolitikk”.
Ordfører Fabian Stang, en ordfører som bant Oslos befolkning sammen etter terrorangrepet. Han ga alle innbyggere en følelse av “oss” et større “vi” i Oslo, valgte i denne saken å nagle alle asylsøkere opp etter veggen. Han spør om asylsøkere skal ha full tilgang til samfunnet, eller skal de holdes bak lukkede dører, slik at vi kan beskytte våre jenter? Var det en glipp, en forsnakkelse eller var det virkelig en “kollektiv straff” Stang ønsket? Hvor ble det av den samlende og nyanserte Fabian Stang? Han er ikke alene. Arne Johannessen, fra Politiets fellesforbund, har også den samme medisinen, mot overfallsvoldtekt. Ta asylsøkerne. Lås dem inne, er hans mantra. Send dem ut, sier Siv Jensen i Frp.

I denne artikkelen ønsker jeg å rette min oppmerksomhet mot Fabian Stang. Rett og slett fordi jeg og mange tusen andre opplevde han som den samlende ordføreren, som så det universelle som bant innbyggerne i Oslo sammen. På tvers av ulikheter og spennvidden i mangfoldet, fremmet han enhet blant Osloborgerne.

Med utspill som først og fremst skal ramme asylsøkere, mister Stang muligheten til å spille på lag med den store majoriteten av minoritetsmenn som ikke voldtar, mishandler og krenker kvinner. Ungdom blir vitner til at enkeltindividers handlinger blir brukt for å fremme avstand og mistillit mellom majoritetsbefolkningen og minoritetsmiljøene. Dermed mister han støtten fra massene. Han plasserer folk i sine allerede eksisterende forståelsesrammer og diagnostiske kategorier, åpenbart uten å stille spørsmål ved disse. Hvordan ser en asylsøker ut? Kan kvinner og jenter skille mellom en asylsøker fra Afrika eller adoptert person med afrikansk opprinnelse? Eller er det en bevisst strategi for å skape frykt og et større skille mellom “oss, de gode” og “dem, de potensielle overgriperne”? Når enkeltpersoners handlinger fører til kollektive straffetiltak, gjør det noe med relasjonene som kunne ha blitt til forpliktende ansvar for å skape et trygt samfunn.

Med en slik strategi vil det store flertallet av asylsøkere og innvandrere føle seg krenket. Og krenkede mennesker samarbeider ikke.

Nettopp samarbeid er nøkkelen her. Hvordan kan Stang tro noe annet? Det kan hende at denne krenkelsen av asylsøkere skjedde uten overlegg. Stang mente ikke å være krenkende, men ønsket så inderlig å finne en løsning for å beskytte kvinner mot overfallsvoldtekt. Men hans uttalelse er likevel ikke mindre skadelig. 

Når jenter blir voldtatt på fester og hytteturer, relasjonsvoldtekter, blir det raskt fokus på alkohol, gråsoner og jentenes oppførsel og klær. Og når jenter blir utsatt for overfallsvoldtekt, blir det fokus på kultur, kvinnesyn og asylpolitikk. Denne vanskelige oppgaven kan ikke løses av majoritetsmiljøene alene. Minoritetsmiljøene må også spille på lag. Organisasjoner, institusjoner og trossamfunn over en viss størrelsesorden som mottar offentlig støtte må ha en “aktivitets og rapporteringsplikt” på tiltak som forebygger vold mot kvinner. Det handler ikke bare om overfallsvoldtekt som rammer etnisk norske kvinner. Det handler like mye om relasjonsvoldtekter, og for ikke å snakke om voldtekter i minoritetsmiljøene, som vi sjeldent hører om.

Dette er et felles problem. Det er vårt problem, ikke nordmenn eller innvandreres problem. Ikke et “oss” og “dem” problem. Dette handler ikke om asylpolitikk, men om et alvorlig samfunnspro-blem og et kvinnesyn. Stang, spill på lag med minoritetsmiljøet. Dette angår oss alle!

Legg til som favoritt (0) | Sett: 431 | E-post

kommentarer (1)
RSS kommentarer
1. 16-12-2011 13:04
 
Hva om vi heller møtes?
Det er med stor interesse jeg leser Loveleen Rihel Brennas kloke ord om overfallsvoldtekter i den siste utgaven av Samora magasin. Det gleder meg at vi er enige om de fleste konklusjonene men det skuffer meg at hun velger å basere hele kronikken på helt uriktige påstander om hva jeg skal ha sagt og ment om asylsøkere og overfallsvoldtekter. I politikken handler det dessverre ikke alltid om å imøtegå standpunkter, men å skape vrengebilder og tillegge andre meninger de ikke har. Det fremkommer i kronikken en del til dels krasse beskyldninger på min bekostning. Beskyldninger jeg ikke kan la stå uimotsagt. 
Rihel Brenna baserer hele kronikken på påstanden om at jeg skal ha tatt til orde for å holde asylsøkere bak lukkede dører for å beskytte byens jenter, og at jeg på den måten har ”naglet alle asylsøkere opp etter veggen”. Konklusjonen får hun stå inne for selv, men jeg har aldri tatt til orde for å sperre noen som helst inne uten rettegang. Det jeg sa var ingen glipp, ingen forsnakkelse og intet ønske om kollektiv straff, slik Rihel Brenna antyder. For meg kan det se ut som om hennes kronikk baserer seg på en fordomsfull og grov forenkling av hva jeg sa til Aftenposten.  
Det jeg sa, og som alle kan lese i Aftenposten 29.oktober var; ”Asylsøkere har fått et ufortjent dårlig rykte basert på generalisering. De er en like sammensatt gruppe som nordmenn flest. Men også her finnes enkelte som ødelegger for andre. Jeg tenker for eksempel på enkelte traumatiserte unge nordafrikanske gutter som er trent opp til å bruke voldtekt som et våpen. Og på illegale innvandrere som søker om asyl først etter at de er pågrepet for kriminelle forhold og misbruker det rettsvernet som asylinstituttet gir dem. Hvis det er slik at noen grupper er overrepresentert når det gjelder overfallsvoldtekter, utfordrer det prinsippet om at alle skal behandles likt, uansett bakgrunn. Vi skal ikke sette folk i fengsel før de har gjort noe galt, heller ikke ulike grupper asylsøkere. Og lukkede asylmottak vil jo innebære det. Men i en så ekstrem situasjon som vi opplever nå, må vi kunne diskutere om vi må fire litt på prinsippene for å beskytte jentene våre. Derfor bør vi diskutere om alle uten videre skal ha full tilgang på samfunnet, uavhengig av status på asylsøknaden. Jeg er redd for at tiden er moden for å se på en form for begrensning av bevegelsesfriheten, selv om det sitter langt inne hos meg. Men andre, som kan jusen bedre enn meg, må se nærmere på dette. Dessuten må vi våge å ta en debatt om menneskesynet generelt og kvinnesynet spesielt hos enkelte.” 
I senere intervjuer utdypet jeg det jeg sa med å foreslå tettere oppfølging for de mest traumatiserte, en bedre skolering i hvordan det norske samfunnet fungerer, kanskje kombinert med en form for meldeplikt i en periode. Dette særlig av hensyn til de stakkars sjelene som ikke har noen forutsetninger til å vite hva som kreves og forventes av dem i det norske samfunnet.  
Rihel Brenna mener uttalelsene mine er skadelige og påstår at jeg har valgt en strategi som fører til at det store flertallet av asylsøkere og innvandrere føler seg krenket. Som en talsperson mange lytter til burde hun etter min mening satt seg bedre inn i hva jeg faktisk sa og mente før hun valgte å nøre opp under forestillingen om at jeg ønsker å nagle asylsøkere opp etter veggen. Det er vårt alles ansvar å bryte ned motsetningene og å møtes til en konstruktiv dialog, heller enn å ligge i hver vår skyttergrav. Jeg tror på en åpen og ærlig dialog. Derfor inviterer jeg Loveleen Rihel Brenna, om hun ønsker det, til et møte på mitt kontor på nyåret, slik at vi sammen skal forsøke lede denne vanskelige debatten et steg i riktig retning.  
Håper vi ses 
Beste hilsen Fabian Stang
Registrert
 

Kun registrerte brukere kan skrive kommentarer.
Vennligst regisrer deg. Husk at du kan abonnere på SAMORA Magasin!

 
< Forrige   Neste >