| Ta statsborgertesten, vinn dine borgerrettigheter! Av Rune Berglund Steen |
|
|
| tirsdag 28. juli 2009 | ||||
Regjeringen har erklært at de ønsker å innføre en statsborgerprøve fra 2011. Jeg gjennomførte Høyres forslag til test på nett. Jeg bommet på hva som er Norges lengste fjord og overvurderte skogsindustriens betydning i moderne norsk næringsliv. Dermed fikk jeg 17 av 19 rette – bare fire poeng over kravet om 13.Rune Berglund Steen Vil alle alle fødte nordmenn ha klart 13 riktige? Etter all sannsynlighet ikke – ikke fordi spørsmålene var spesielt vanskelige, men fordi de var mer tilpasset et ungdomsskolesegment. Hvem andre kan egentlig de norske næringene på rams enn de flinkeste elevene på ungdomsskoletrinnet som nettopp har skrevet særoppgave? Og er vi dårligere borgere fordi vi har blitt voksne og glemt akkurat det? Demokratiets grunnpilar Uavhengig av hvordan spørsmålene er utferdiget, er det et grunnleggende prinsipielt spørsmål om rettigheter bør være avhengig av ferdigheter og kunnskaper. Det er en tanke vi har forlatt med forakt for mer enn et århundre siden at arbeidsfolk var for uvitende og dumme til å delta i valg, selv om mange av dem manglet skolegang og sikkert ikke ville hatt full oversikt over rangordningen til næringene de selv slet seg i stykker innenfor. Tvert om − hadde arbeidsfolk måttet gjennomføre en slik test i 1898, ville ganske mange forblitt i rettsløshet. De jobbet mye og gikk lite på skole. Et moment noen har trukket frem, er at man skal forsikre seg om at minoritetskvinner vet nok om det norske samfunnet til å fatte egne vurderinger, og ikke være avhengig av eller underlagt mannens syn. Da stemmerett ble innført for kvinner i 1913, var det imidlertid aldri et slikt kunnskapskrav, selv om en del kvinner utvilsomt vil ha sett seg nødt til å stemme med mannens overbevisning. Men for minoriteter gjelder aldri de gamle prinsippene; å nekte minoritetskvinner en rettighet, anses som en farbar vei til å styrke deres rettsstilling. Den vesentlige grunnen til at folk skal ha stemmerett, er ikke hva de vet og ikke vet, men at de utgjør samfunnet, deltar med sitt arbeid (om det så er i industrien, handelsnæringen eller i hjemmet) og påvirkes av beslutningene som fattes. Det dreier seg om et grunnleggende demokratisk prinsipp som ikke bør tukles med, uansett hensikt. Men når det kommer til stykket, er “integrering” viktigere enn inkludering. Testene En del andre land har slike statsborgertester. Når de sjelden er særlig imponerende, er det trolig fordi de indirekte er preget av den dårlige tenkningen som ligger bak. De har spesielt en tendens til å inneholde spørsmål som på ingen måte definerer skillet mellom en effektiv og ineffektiv borger. Storbritannia spør eksempelvis hvem som tar seg av sosialboliger i Nord-Irland, hvor jeg antar at de færreste nye statsborgere noen gang vil sette sin fot: [A]. The Northern Ireland Authority [B]. The Northern Ireland Housing Executive. [C]. The Northern Ireland Assembly. [D]. The Northern Ireland Property Association. Det er mulig man på et spørsmål om sosialhjelp får fratrekk for å vite svaret. Og hvorfor kom egentlig de franske hugenottene til Storbritannia? For å sette opp vinåkrer, etablere en ny kirke, unnslippe religiøs forfølgelse eller dyrke jorden? Unaturlig er det jo ikke at du tenker at britene sårt må ha trengt fransk hjelp til vindyring. Men svarer du vinåkrer, betyr den religiøse forfølgelsen du selv flyktet fra ingenting. Bartholomeusnatten, hvor protestantiske hugenotter ble massakrert, fant sted i Frankrike i 1572, men kan over fire hundre år senere stadig skape problemer for religiøse minoriteter fra en hel verden. Og: “When can the census information be accessed by the general public?” Begynn med å forstå spørsmålet − mener de virkelig noe så gammelmodig som folketellinger? Deretter: [A]. After 10 years. [B]. After 50 Years. [C]. After 75 years [D]. After 100 Years. Noen tar åpenbart sine folketellinger alvorlig, både blant briter og romere. Hvilket dyr er det offisielle symbolet for Canada? a. The moose. b. The hawk. c. The beaver. d. The deer. Det er altså beveren. Hva et spørsmål om Canadas småsøte maskott egentlig er ment å bevise, er vanskelig å si. Og for øvrig − hva slags transportmiddel brukte urinnvånere og pelshandlere til å skape handelsnettverk i Nord-Amerika? For all del – det er en ikke uvesentlig del av canadisk historie som utvilsomt er omtalt i alle canadiske lærebøker i engelsk eller fransk. Det gjør ikke spørsmålet mindre tåpelig for å skille de verdige fra de uverdige. Hvilket bygg var det egentlig den danske arkitekten Jørgen Utzon tegnet? 1. Udenrigsministeriet i Riyadh. 2. Operahuset i Sydney. 3. Skuespilhuset i København. Det er jo ikke grenser for den innflytelse lille Danmark har hatt på verdens estetiske prakt − det må nesten nye borgere kjenne til. All takk til Danmark for å gjøre verden vakrere. “Højskolebevægelsen er knyttet tæt sammen med én af de nævnte personer. Hvem? 1. Georg Brandes. 2. Ludvig Holberg. 3. N.F.S. Grundtvig.” Det er mer enn litt paradoksalt at samtlige mulige svar representerer tre av de mest toneangivende radikale tenkerne i Danmark. Brandes mente litteraturen burde formidle ”frihetens store tanker og menneskehetens fremskritt”. Dels fordi han var for radikal, dels fordi han var jøde ble han selv nektet et høythengende professorat ved Københavns Universitet. Å bruke ham til å nekte innvandrere borgerrettigheter, er vel omtrent som å pisse på graven hans og si at man bare vanner den. Det rette svaret på spørsmålet er Grundtvig. Som det står om presten og folkeopplyseren N.F.S. Grundtvig på wikipedia.no: ”Han mente at den nye skolen ikke skulle påtvinge folk flest de ledende klassers kultur og synspunkter.” Er dette en tanke som muligens stadig kunne ha en slags relevans i vår tid? ”Han mente at samtaler var det viktigste, at kommunikasjonen mellom lærer og elev skulle være levende. Læreren vet mer enn eleven, men når det gjelder viten om det som er viktig for et menneskeliv, er elev og lærer likestilte.” Likestilte? Grundtvig er kanskje en særs viktig danske, men der tok han jo grundig feil. Hvis læreren er dansk (og enhver danske er jo i en viss forstand en lærer, som en standardbærer og formidler av en formidabel kultur) og eleven en innvandrer (og enhver innvandrer er jo i en viss forstand en elev, en tom beholder som skal fylles med meningsfullt innhold), da er saken åpenbart en helt annen. I Norge vil man sikkert ende med å bruke Bjørnson, Wergeland eller Ibsen (slik dinside.no gjorde i sin eksempel-quiz). Jeg kan allerede høre dikterhøvdingen Bjørnson banke med mannfolknever mot kistelokket i et forsøk på å ta seg vei ut av det klamme, norske gravkammeret. Og mon tro hva Wergeland ville tenke hvis han hadde visst at navnet hans, i umiddelbar forlengelse av 200-årsmarkeringen for hans fødsel, kan komme til å brukes som et sjibbolett – et passord for å stenge nye jøder ute. Wergelands dikt “Juleaftenen” omhandler hvordan en jødisk reisende i vinterkulden nektes adgang til det norske hjem. Neste morgen finner familien ham ihjelfrosset utenfor huset; i armene har han forsøkt å skjerme deres ihjelfrossede barn. Det er den norske folkesjel som ligger død. Og Ibsen – som vi vet gikk han i eksil i forakt for den norske folkesjel allerede i sin levetid. I Nederland skal man ha tatt det ett skritt videre. Hvem var Anne Frank? Svarer du feil på spørsmålet om den utstøtte, blir du selv utstøtt. Visse konservative krefter mangler enhver forståelse for ironi, hvor brutal den enn skulle være. Legg til som favoritt (0) | Sett: 1625 | E-post
Kun registrerte brukere kan skrive kommentarer. |
||||
| < Forrige | Neste > |
|---|