Thursday
Feb 09th
| “Snikislamiseringen” og politiske skremmeskudd - Hans Rossiné |
|
|
| torsdag 07. mai 2009 | ||||
 Kommer valgkampen i 2009, altså i år, til å bli en av de mest grisete valgkampene i norsk historie?Hans Rossiné Borte er den politiske fønvinden fra i fjor høst som feide fra Amerika og over Atlanteren til Norge og som fikk norske politikere til å holde hverandre rundt skuldrene og walk and talk like Barack Obama og si yes we can, vi er ett folk, vi må ha et holistisk syn på tingene, fraksjoner må forenes om felles sak og alle skal være hyggelige mot hverandre via målgruppemarkedsføring på Facebook. Nå er alt dette glemt, nå legges det opp til en beinhard maktkamp om de samme velgergruppene fra de to frontene i norsk politikk: Arbeiderpartiet og Fremskritts-partiet. For nå skal de samme velgerne vinnes i de to partienes barrikade-kamp mot såkalt “radikal islam” og “snikislamisering”. Men hørte vi Barack Obama snakke om snikislamisering i USA under valgkampen i fjor? Skremsel Det er interessant å dvele litt ved de to begrepene “radikal islam” og ”snikislamisering” for å finne ut om de egentlig har noen virkelig mening – eller om dette bare er politisk skremselspropaganda for å få velgerne til å gripe den rette stemmeseddelen i panikk i valgboksen i september. “Radikal islam” ble nå sist aktualisert hvor statsministeren støttet sin avtroppende partisekretær Martin Kolberg i hans felttog mot såkalt radikal islam. Hva radikal islam egentlig er – om det for eksempel er en egen teologisk retning innen islam – vil verken statsministeren eller partisekretæren si noe om; utover at de viser til Politiets Sikkerhetstjenestes – PSTs – rapport om truslene mot Norge. Går man inn i den åpne delen av den rapporten – som heter Åpen trusselvurdering 2009 – finner man ikke begrepet “radikal islam”, men begrepet ”ekstrem islamisme”. Og ekstrem betyr ikke ekstrem eksegese – skrifttolkning – av profeten, men - som PST skriver: begrepet ekstrem refererer til holdning til bruk av vold. En ekstrem person, skriver PST, er således en person som aksepterer bruk av vold for å oppnå sine politiske målsetninger. Ekstremisme henspeiler derfor kun på valg av virkemidler og ikke på politiske målsetninger, ifølge PST. Med andre ord: en radikal islamist er rett og slett en voldsmann. Men konklusjonen til PST er likevel følgende: “PST har ikke avdekket konkrete planer om terrorangrep i Norge og trusselnivået anses fortsatt som lavt”. Nettopp – så hva i all verden er det da norske politikere hisser seg opp over – uten over at de vil sanke stemmer på enkleste vis, nemlig ved å prøve å skape et samlende fiendebilde? Større sammenheng Det er ingen som underslår trusselen fra militant islam, eller at de enorme samfunnsproblemer en del islamske land har, utgjør en utfordring eller fare for oss alle. Men det vi må kreve av våre norske politikere er at de ikke bare rykker ut med lettvinte slagord mot radikal islam for å lage fiendebilder som skal sanke stemmer, men faktisk setter problematikken inn i en større global sammenheng. Som for eksempel at en del muslimske land har en eksplosiv befolkningsøkning, som er vanskelig å håndtere for et hvilket som helst lands myndigheter. Det gjennomsnittlige fødselstall for afghanske kvinner er for eksempel så høyt som 6,5. På hundre år, fra 1950 til 2050, vil trolig den afghanske befolkning vokse fra 8 millioner til 80 millioner. Idag er de allerede 32 millioner innbyggere. I 1950 levde det 3 mennesker i Vest-Europa for hver person i Midt-Østen. I år 2050 vil dette forholdet, ifølge eksperter på demografi, være omvendt: altså 3 mennesker i Midt-Østen for hver person i Vest-Europa. Man kan med rette kritisere prestestyret i Iran, men de forsøker faktisk å gjøre noe med landets enorme befolkningstilvekst. Norske politikere kan godt kritisere islams fremvekst i Norge, men når den muslimske befolkning vokser med rekordfart verden over og vi er en del av en globalisert verden og åpen økonomi, forpliktet av en rekke internasjonale avtaler, blir det håpløst å kjøre en politisk retorikk som om Norge var en liten lukket, øy hvor vi har full sjølråderett - og verden utenfor ikke spiller noen rolle. Kaos Går vi tilbake til PST-rapporten igjen og deres presise analyse og vurderinger, kan vi lese følgende: “Ulike internasjonale hendelser, som for eksempel situasjonen i Afghanistan, Irak og i Gaza, bidrar på ulike måter til å påvirke utviklingen i radikaliserte – altså politisk voldelige – miljøer i Norge. Ekstreme islamistiske ideologer og karismatiske lederskikkelser bruker disse konfliktene som grunnlag for å legitimere og inspirere til terroraksjoner.” Sitat slutt. Dette betyr jo i klartekst at norske politikeres utfall mot ekstreme muslimske miljøer er meningsløs hvis den ikke sammenkobles med et internasjonalt engasjement. Og her haster det. I en fersk rapport fra amerikanske Atlantic Council, tenketanken til senator John Kerry, slås det fast at Pakistan står på randen til kaos. Landet er en atommakt hvor militante islamister har hardnet grepet og for eksempel innført sharia-lov i det tidligere turistparadiset Swatdalen. Blir Pakistan et nytt Afghanistan, blir det i tiende potens. President Zardari er ingen demokrat, men likevel det beste Vesten har for å unngå kaos. 20 milliarder kroner i øyeblikkelig hjelp er det Atlantic Council mener skal til for å sikre en stabil utvikling i Pakistan. Derfor blir det helt bak mål å snakke om en kamp mot ekstreme miljøer her hjemme uten å problematisere dette inn i en større internasjonal sammenheng. Pakistansk pizza? Snikislamisering er et annet ord som er dukket opp i den hjemlige debatten, uten at begrepet er blitt fylt med særlig innhold. Og hva i all verden betyr det? At Norge er blitt mer muslimsk enn vi var for ti år siden? Men endringer i nordmenns vaner og livsstil de siste årene kommer jo ikke fra islam. Pizzaen kommer ikke fra Lahore, sushien er ikke afghansk, Internett ble ikke oppfunnet i Kabul, hamburgeren kommer ikke fra Islamabad, I-phonen er ikke oppfunnet av en iraker og Visakortet er ikke importert fra Teheran. Nordmenn går i jeans og ikke pashtunsk shalwar-o-qameez – lang skjorte og løse, flagrende bukser. Over 60 prosent av de kinofilmene vi ser her hjemme og 90 prosent av tv-seriene som sendes er ikke produsert i Egypt, men faktisk i USA. Snikislamisering? Norske mannen Det eneste originale innspillet jeg hørte i forbindelse med debatten om snik-islamisering var fra en norsk venn som ville provosere. Han mente litt snikislami-sering ville være bra for den puslete norske mannen og hans utraderte maskuline selvbilde. Ikke at han ønsket kvinnene i burka og hjem til kjøkkenbenken igjen, men ingen norske menn blir med ut på guttekveld lenger, klaget han. Alle må forte seg hjem og støvsuge huset før kona kommer hjem fra en ukes managementkurs på Solstrand. Den norske mannen er blitt en frustrert og sliten tøffel. Bra med litt tydelige mannsrolle-impulser fra islam, mente han, i et samfunn hvor statsfeminismen og hemmelige kvinnenettverk har gjort mannen til en rotløs, identitetsløs zombie. Vel – ham om det. Sauser sammen Men med uvettig begrepsbruk for å vinne velgere sauser norske politikere sammen politikk og religion på ekte mullah-vis og setter en hel religion i dårlig lys, en religion som faktisk i sitt vesen tror på det gode i menneskene og som representerer et håp for menneskene – slik også kristendommen og jødedommen gjør. For vi har religionsfrihet i Norge og vi har lover som straffer ulovlige handlinger: som omskjæring, terrorisme, vold og diskriminering. Kanskje vil vi få en mindre grisete valgkamp om våre politikere innser dette skillet og ikke rører alt i en hel verdensreligion sammen med politikk for å vinne lettkjøpte stemmer. For er det noe som kunne være snikislamisering, så er det vel en saus av politikk og religion? Denne artikkelen har vært brukt som P2-kommentar i NRK radio 21. mars 2009.  Legg til som favoritt (0) | Sett: 1247 | E-post
Kun registrerte brukere kan skrive kommentarer. |
||||
| < Forrige | Neste > |
|---|
Nytt SAMORA!
Årets siste nummer av Samora Magasin er ute.Samora er nå i sitt 33. år og er det eldste flerkulturelle magasin i Norden. Artiklene handler blant annet om: Tilstanden blant minoritetspolitikere etter valget, voldtektsbølgen, mobbing både på jobb og skole. Magasinet kommer ut fire ganger i året.
Klikk her for å abonnere på Samora.
Verdens nyheter
Login
Abonner på Samora
Copyright © 2005 - 2012 Samora magasin.
Maintained by Kongoi Media Productions
