Monday
Feb 06th
| Islamofobi og den nye rasismen - Liz Fekete |
|
|
| onsdag 29. april 2009 | ||||
 Under en høring som byrådet i London gjennomførte så langt tilbake som i 1983, pekte A. Sivanandan, direktør for Institute of Race Relations (IRR), på at “rasismen står ikke stille, den forandrer utseende og funksjoner i takt med forandringer i økonomien, i sosiale strukturer og systemer og, ikke minst, i takt med opposisjonen mot systemene.” Sivanandans innlegg er like relevant i 2009 som på 1980-tallet. Liz Fekete Siden 11. september 2001 har en ond og smittsom, ny form for rasisme rettet seg mot minoritetsbefolkninger i Europa. Islamofobi er en viktig del av denne nye rasismen. Den skaffer til veie ammunisjonen – full av stereotypier og overforenklinger – som politikere kan bruke når anti-terrorlover skal innføres eller innvandrings- og statsborgerbestemmelser skal innskjerpes. Dagens islamofobi er en ny form for orientalisme, med den forskjell at politikere nå ikke betrakter Orienten som en separat geografisk region, men som et lokalt europeisk problem på grunn av de voksende muslimske minoritetene. Et pan-europeisk problem IRR i London har i mer enn tjue år hatt som en sentral oppgave å motvirke den paneuropeiske motstanden mot asylsøkere og flyktninger, likeså den raske framveksten av anti-innvandringspartier som Front National (Frankrike), Nasjonal Allianse og Lega Nord (Italia), Frihetspartiet og Alliansen for Østerrikes Framtid (Østerrike), Vlaams Belang (Belgia), Fremskrittspartet (Norge), Frihetspartiet (PVV, Nederland), Dansk Folkeparti, osv. På bakgrunn av dette startet IRR sin “European Race Audit” for 16 år siden. Den gir fire ganger i året et bilde av rasisme og invandringspolitikk i hele Europa. Etter angrepene på World Trade Center og Pentagon i september 2001 er det tydelig at situasjonen har forandret seg. Opinionen begynte i langt større grad enn før å betrakte muslimske grupper som “mistenkelige” og å sette spørsmålstegn ved deres lojalitet og patriotisme. IRR måtte sette sterkere fokus på nye former for institusjonalisert rasisme som utviklet seg på grunn av anti-terrorlover og opinionens syn på nasjonal sikkerhet. Sammen med grupper som Statewatch i Storbritannia, Amnesty International og Human Rights Watch begynte IRR en systematisk kartlegging av de spesielle rettsordningene som har utviklet seg for muslimer, flyktninger og asylsøkere på siden av de lover og regler som gjelder for alle andre innbyggere. I 2008 var det blitt klart at en slik parallell utvikling var i gang innenfor den nasjonale politikken overfor etniske minoriteter. Mye av integrasjonspolitikken i Europa er preget av “krigen mot terror”, og det har ført til at politikken har beveget seg bort fra integrasjon, i retning av assimilasjon – altså en tilstand der minoritetene skal underordne seg og gå opp i majoriteten. Assimileringen blir tvunget gjennom med en rekke forskjellige tiltak, som for eksempel at statsborgerskap ikke innvilges på grunn av sikkerhetsrisiko, innføring av eksamener i språk og samfunnskunnskap for å få statsborgerskap, regler for hvor og hvordan moskeene skulle være og regler for påkledning – som at muslimske kvinner i noen europeiske land ikke kan bruke hijab i skoler og andre offentlige institusjoner. Integrasjonsdebatten På bakgrunn av at stadig flere politikere av alle avskygninger gikk til angrep på det flerkulturelle samfunnet, og at ideen om at bare et monokulturelt samfunn kan trygge Europas sikkerhet mot farlige minoriteter blir stadig sterkere, satte IRR i gang et nytt forskningsprosjekt. Nå skulle integrasjonsdebatten under lupen. Tidligere studier har sett på fremveksten av rasisme ut fra erfaringene de svarte, flyktninger og andre grupper har hatt. Dette trengs fortsatt, men man må også ta i betraktning at “krigen mot terror” har latt mye ubegrunnet engstelse overfor “islamisme” føre til at etnisk eksklusjon blir definert som “den muslimske underklassens problem.” IRR utførte studien i Norge, Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Nederland og Østerrike i tre omganger over en tolvmånedersperiode. Første trinn var en gjennomgang av litteratur og data for å samle informasjon om de muslimske samfunnene i disse landene og de spesielle sosio-økonomiske problemene de står overfor. Annet trinn var interevjuer med enkeltpersoner og over femti organisasjoner som alle kjemper mot rasisme og for integrering. Personer som står for assimiliering ble ikke tatt med, da man mente at synspunktene til disse allerede har godt gjennomslag, og stor innflytelse, både i media og blant politikere. I løpet av denne prosessen kom man i kontakt med mange nye, progressive enkeltpersoner og organisasjoner i Europa, som for eksempel Kanafani interkulturelle initiativ i Østerrike, nettverket mot diskriminering av tyrkere i Berlin-Brandenburg, og Banlieus/Divercités i Frankrike. I Norge ble Antirasistisk Senter, Horisont og Mira-Senteret intervjuet. Tredje trinn i prosjektet bestod i en grundig gjennomgang av europeisk integrasjonspolitikk. Dette førte fram til rapporten “Integration, Islamophobia and Civil Rights in Europe”. Den tar for seg parametrene i integrasjonsdebatten (en oversikt over etterkrigstidens innvandring av muslimer med forskjellig etnisk, nasjonal og språklig bakgrunn), medias, markedets og akademikernes rolle i fremstillingen av “skrekk-scenarier” om muslimer, hvilke følger regjeringenes intergrasjonspolitikk har fått, forholdet mellom islam og de nasjonale kirkene og de strukturelle barrierer som finnes i de enkelte samfunn mot integrering. Rapportens konklusjon er entydig: I hele Europa fører islamofobien til at integrasjonsdebatten blir skjev. Det er ingen forskjell i så måte på norske, britiske, østerrikske, franske, tyske eller nederlandske muslimer og samfunnene de lever i. Skillet går mellom dem som ønsker interkulturell dialog og tverrkulturelle samhandlinger og dem som holder fast på gammeldagse ideer om “samfunnsmessig renhet” og frykter et Europa der minoritetene så vel som majoriteten kommer til orde. Nye stemmer IRR hadde også et ønske om at stemmer som ikke så ofte høres i integrasjonsdebatten skulle få slippe til gjennom denne rapporten. Pierre Didier, Integrasjonsbevegelsen og Banlieus, Frankrike: “De problemene som muslimer står overfor angår alle, blant dem fattige som diskrimineres når det gjelder bolig, arbeid og rettferdighet.” Azkar Mohammed fra organisasjonen Pioneers Leading the Way: “De barna som vi hjelper, lever i områder med stor arbeidsløshet og sosiale problemer, deriblant mangel på selvrespekt. Hvis man hele tiden blir fortalt at man lever i et elendig samfunn som attpå til er potensielt farlig, har dette selvsagt innvirkning på den enkelte. Hvis du bor i et område som opplever sosial nød, har du bare din egen stolthet igjen. Da forsvarer du det eneste du har eiendomsretten til, nemlig religionen din.” Shoaib Sultan, Islamsk Råd i Norge: “Det som ofte blir betraktet som et “muslimsk problem”, er like ofte et klasseproblem. Men snakker du om klasser i Norge, tror folk du er kommunist.” Rapporten “Integration, Islamophobia and Civil Rights in Europe” kan bestilles fra Institute of Race Relations, 2-6 Leeke Street, Kings Cross Road, London WC1X 9HS. Tel 00 44 207 837 0041, eller over internett på www.irr.org.uk. Pris: £ 5.  Legg til som favoritt (0) | Sett: 1508 | E-post
Kun registrerte brukere kan skrive kommentarer. |
||||
| < Forrige | Neste > |
|---|
Nytt SAMORA!
Årets siste nummer av Samora Magasin er ute.Samora er nå i sitt 33. år og er det eldste flerkulturelle magasin i Norden. Artiklene handler blant annet om: Tilstanden blant minoritetspolitikere etter valget, voldtektsbølgen, mobbing både på jobb og skole. Magasinet kommer ut fire ganger i året.
Klikk her for å abonnere på Samora.
Verdens nyheter
Login
Abonner på Samora
Copyright © 2005 - 2012 Samora magasin.
Maintained by Kongoi Media Productions
