Wednesday
Feb 22nd
| Hvor vil demokratiet slå til neste gang? |
|
|
| fredag 07. oktober 2011 | ||||
 Hva hadde skjedd med Afghanistan hvis det ble investert i infrastruktur og sosiale goder på befolkningens premisser, spør Tariq Ali.Karen Bøhle Aarhus Nok en gang fyller Tariq Ali Wergelandssalen på Litteraturhuset. Denne gangen er det i anledning markeringen av terrorangrepene 11.september 2001. Publikums forventninger inn-fris, denne gangen også. Tariq Ali tar oss med på en reise gjennom tiåret som har passert siden World Trade Center ble truffet, og USA erklærte en krig mot terror. Det tiåret der den vestlige verden jaktet på Osama, og som tilslutt ble skutt på oppdrag av Obama. Ali presenterer uredd mange av effektene som kom i kjølvannet av terrorangrepene 11.september 2001, og hvilken innvirkning dette har hatt både i den vestlige og den arabiske verden. Han drar de lange linjene og tydeliggjør årsaks virkningsforhold som for mange er helt ukjente. Terroren som traff New York er i følge Ali både grusom og sensasjonell. Den drepte brutalt og på tvers av religion, der både kristne og muslimer ble rammet. Likevel ble angrepet brukt som en mulighet for å lansere en ny oppfatning av muslimer og Islam. Et nytt fiendebilde ble skapt, og fylte tomrommet etter kommunismen. Angrepene skapte et mulighetsvindu for den daværende amerikanske regjeringen til å gjøre akkurat hva de ville. Det åpnet for en invasjon i Afghanistan under påskudd at de skulle fange Osama. I ettertid vet vi at Osama befant seg i Pakistan. I mellomtiden ble Afghanistan bombet i filler og landet ble deretter fylt med militære styrker, leie-soldater og ikke minst entreprenører og NGO´er som jakter på lukrative gjenoppbyggingskontrakter. Det er her Ali stiller det betimelige spørsmålet, hva hadde skjedd med Afghanistan hvis det ble investert i infrastruktur og sosiale goder? Hva hadde utfallet vært om USA gikk inn med et program lik Marshallhjelpen, slik Europa mottok etter andre verdenskrig? Er det slik at befolkningen i et land setter pris på å bli okkupert av en fremmed makt? Skaper bomber og militær invasjon virkelig demokrati? Når vi ser hva som har skjedd i Irak og Afghanistan er det nok flere enn Ali som stiller det urovekkende spørsmålet om når denne formen for demokrati kommer til å slå til neste gang. Ifølge flere islamkritikere påstås det at den islamske verden ikke liker demokrati. Med tanke på hvordan den såkalte demokratiske delen av verden påfører demokrati i for eksempel Afghanistan og Irak, ved å sette inn militære styrker og oppnevne en marionett-regjering, kan vi forstå at ”demokratiet” mottas med en viss skepsis. Likevel mener Ali at det er viktig å skille hvorvidt befolkningen i et land ønsker demokrati, eller om deres despotiske diktatorer ønsker det. Her referer Ali blant annet til land som Tunisia og Egypt. Befolkningen i disse landene har vist til et langt større politisk engasjement enn det vi kan vise til i vesten. De kjemper for sin rett til å delta og bestemme i samfunnet. Deres ledere, derimot, har gjort det de kan for å forhindre dette. Beklageligvis med stor støtte fra land som Storbritannia og USA. Nyliberalisme blir problematisert flere ganger i løpet av foredraget. Ali mener at denne trenden er en av forklaringene til at Afghanistan ikke mottok støtte til å gjennomføre sin egen gjenoppbygging. Hvordan skulle USA bidra til dette, når nyliberalistiske krefter ikke engang ønsker å tilby gratis skole og helsetjenester med statlige midler i eget land? Disse godene har tidligere, om ikke vært helt gratis, vært mer tilgjengelige for befolkningen i USA. Ali redegjør for hvordan både USA og vesten generelt profiterte på den russiske revolusjon. Når de kommunistiske landene kunne vise til gratis utdanning og helsevesen, måtte land i vesten tilgjengeliggjøre tilsvarende tjenester så godt det lot seg gjøre. Etter den kalde krigen og kommunismens fall har flere vestlige land strammet inn på disse ytelsene. Ali mener at denne trenden vil ta oss tilbake til 1800-tallet da ytelser som skolegang og helse-tjenester kun var forbeholdt de rikeste. Storbritannia blir brukt som eksempel, der skolepengene for høyere utdannelse nå er så høye at det utelukker store deler av arbeider- og middelklassen. De foreldrene som får skrapt sammen tilstrekkelig med midler forventer da at barna skal ta utdannelser som gir økonomisk avkastning. Problemet med dette er at færre tar fag innen humaniora, hvis kjerneverdier blant annet er kildekritikk. Å lære seg metodene for en akademisk tankegang og evnen til å tilnærme seg nye problemstillinger ved å stille kritiske spørsmål bidrar til å forebygge usannheter og fordommer. Tariq Ali oppsummerer i løpet av en drøy time et relativt dystert tiår. Likevel får vi velge å tro at ikke alt går i gal retning. Land etter land gjør opprør mot sine despotiske ledere, det demonstreres fortsatt mot krig og urettferdighet, og denne mandagen i september møtte det opp en lydhør forsamling på Litteraturhuset som ønsker ny kunnskap og en alternativ tilnærming på den virkeligheten vi ellers får ferdigtygget, forenklet og fordreid gjennom populistiske massemedier.  Legg til som favoritt (0) | Sett: 377 | E-post
Kun registrerte brukere kan skrive kommentarer. |
||||
| < Forrige | Neste > |
|---|
Nytt SAMORA!
Årets siste nummer av Samora Magasin er ute.Samora er nå i sitt 33. år og er det eldste flerkulturelle magasin i Norden. Artiklene handler blant annet om: Tilstanden blant minoritetspolitikere etter valget, voldtektsbølgen, mobbing både på jobb og skole. Magasinet kommer ut fire ganger i året.
Klikk her for å abonnere på Samora.
Verdens nyheter
Login
Abonner på Samora
Copyright © 2005 - 2012 Samora magasin.
Maintained by Kongoi Media Productions
