Thursday
Sep 09th
| Fra hijab i politiet – til hijab i brann! Loveleen Rihel Brenna |
|
|
| torsdag 30. april 2009 | ||||
 En brannfakkel ble kastet – hijab i politiet.Loveleen Rihel Brenna Det var som om en ny 11. september- episode var utløst. Hetsen mot muslimene var i gang. Mye krenkende ble sagt og gjort i ytringsfrihetens og likestillingens navn. Ja, hijab ble til og med likestilt med kjønnslemlestelse av kvinner. Sterke meninger kom til uttrykk. Fordommer, krenkende uttalelser og kvinneundertrykkende holdninger fikk størst spalteplass eller medieoppmerksomhet. De kom både fra politikere og imamer. Flertallet som virkelig ble hisset opp, var verken muslimer eller kvinner. De jentene som bærer hijab fikk sjeldent sagt hva de mente. Flertallet av muslimske jenter som ikke bærer hijab, de ble dratt med i dragsuget. Etter hvert ble det satt et likhetstegn mellom det å være muslim og et problem, i enda sterkere grad enn tidligere. Minoritetskvinners kamp Det er mange ulike debatter om minoritetskvinner og deres muligheter/selvstendighet/frihet. Men dersom debatten i slike spørsmål ikke inkluderer minoritetskvinners perspektiver, blir det vanskelig å få troverdighet i diskusjonen og debatten. Deres egen deltakelse er nødvendig for troverdighet og for å få til en endring som virker inkluderende. Minoritetskvinners kamp handler ikke bare om integrasjonskamp eller kamp om frihet. Det er like mye en kamp om likestilling i majoritetssamfunnet, minoritetsmiljøet og med sin egen indre stemme. Når jenter fører sine kamper om likestilling, like-verd, frihet og selvstendighet, kan deres kamper bli forvekslet med en kamp om å få lov til å bli norsk. Men det er ytterst få jenter som fører kamp om å få bli norsk, de aller fleste vil føre kamper for sin frihet og egenverd. Slike kamper som kvinner har ført og fortsatt fører i alle verdens land. For mange muslimske jenter i Norge kan denne kampen både handle om å få lov til å ta av seg hijab, og retten til å bære hijab, uten å bli sjikanert på grunn av sitt valg. Jentene må få definere sin frihet selv. De kan ikke føre en kamp om likestilling og frihet på andres premisser. Kløften mellom “oss” og “dem” øker Plutselig ble tusenvis av jenter definert ut ifra sitt hodeplagg. De mistet store deler av sin identitet og fikk tildelt egenskaper som de ikke kjente seg igjen i. De ble muslimske kvinner, som var undertrykt. Annerledes enn alle andre. Et skille mellom ”oss” og ”dem” ble forsterket. En verden som blir skilt mellom ”oss” og ”dem”, gjør kampen om likestilling og likeverd meget tung for mange jenter. Når deres sak fører til økt fremmedfrykt og politikere benytter jentenes situasjon og deres hodeplagg til å fiske i rørt vann, så blir kampen for frihet nesten umulig for mange. Fordommer og fremmedfrykt øker på den ene siden, og minoritetsmiljøenes stramme hånd rundt jentene blir strammet inn ytterligere, og jentene blir utsatt for ulik form for maktmisbruk fra begge sider. Kløften mellom ”oss” og ”dem” øker og veien til å ta av seg, eller ta på seg hijab av egen frie vilje blir lengre enn noen gang. Debatten må gi plass til de som ønsker å bære plagg med stolthet og de som tar fullstendig avstand fra hijab. Det blir en krenkelse av individets eller gruppens integritet. Det er mange som blir tvunget til å bære hijab. Det er et overgrep. Men det vil være et like stort overgrep mot kvinner som blir tvunget til å ta av seg hijab. Det hjelper ikke å brenne eller forherlige hijab, men kanskje det hjelper å møte jentene med ydmykhet og respekt, uansett om de bærer hijab eller ikke.  Legg til som favoritt (0) | Sett: 1060 | E-post
Kun registrerte brukere kan skrive kommentarer. |
||||
| < Forrige | Neste > |
|---|
Verdens nyheter
|
|
Login
Abonner på Samora
Copyright © 2005 - 2010 Samora magasin.
Maintained by Kongoi Media Productions
