Monday
Feb 06th
| Etter Omar Bongos død. Av Nasibu Mwanukuzi |
|
|
| tirsdag 28. juli 2009 | ||||
 Med Omar Bongo Ondimbas død er et nytt av Afrikas triste, postkoloniale kapitler over. Bongo var president i Gabon og – etter Fidel Castro – den president i verden som hadde sittet lengst i embetet. Han døde av kreft på et spansk sykehus 8. juni, 73 år gammel, bare to måneder etter at hans kone Edith Lucie gikk bort. Hun var datter av en annen lenge-regjerende president, Sassou Nguesso i Congo, og hadde ikke vist seg offentlig på tre år på grunn av sykdom. Nasibu Mwanukuzi Bongo tilhørte gruppen av Afrikas “Ti store”. Det er presidenter som har sittet ved makten i mer enn 20 år. Blant dem finner vi Libyas Moammar Gadhafi (regjert i 39 år), Zimbabwes Robert Mugabe (29 år), Ekvatorial Guineas Teodoro Obiang (30 år), Angolas Jose Eduardo dos Santos (30 år), Egypts Hosni Mubarak (27 år) og Kameruns Paul Biya (26 år). Med andre ord: Dette er presidenter som har klart å holde seg ved makten på tross av de demokratiske vinder som har blåst over kontinentet siden tidlig 1990-tall. De fleste av dem, som Mugabe og Mubarak, har brukt rent diktatoriske midler. Bongo gjorde det på en annen måte: Han kjøpte opp politiske motstandere og skaffet seg militær hjelp fra den tidligere kolonimakten. I Norge ble Bongo først kjent da han var på statsbesøk i 2001. Thorbjørn Jagland, da utenriksminister, refererte til ham i et TV-program som “Bongo fra Kongo”, noe som ble oppfattet som respektløst og nedsettende overfor afrikanere generelt. Jagland sa selv at han bare hadde ment det humoristisk. Bongo styrte Gabon i 42 år etter å ha overtatt makten fra Leon Mba, som døde i 1967. Det er allment antatt at Frankrike var svært behjelpelig med å få ham valgt. Frankrike så den unge Bongo som svært fransk-vennlig. Gabon ble da også det første landet der den franske oljegiganten Elf slo seg ned på 60-tallet. Elf ble en stat i staten i Gabon og fungerte også som base for franske militære- og etterforskningsinteresser. Bongo skal en gang ha sagt at “Gabon uten Frankrike er som en bil uten sjåfør. Frankrike uten Gabon er som en bil uten bensin,” noe som viser den nære tilknytningen han hadde til landet. Styret hans var et godt eksempel på de nære postkoloniale båndene som finnes mellom tidligere europeiske kolonimakter og koloniene i Afrika. I Frankrikes tilfelle har dette vært kalt “Francafrique”. Antoine Glaser, spesialist på fransk-afrikanske forhold og forfatter av boka “Sarko i Africa”, beskriver Francafrique som en gaullistisk oppfinnelse som integrerte ledere i Frankrikes afrikanske sfære med den franske politiske og strategiske eliten. Senere ble det en felles betegnelse på fransk neokolonialisme i Afrika. Glaser sier at forholdet var basert på fransk anerkjennelse av de ytelser man fikk, og medførte at interessene til de afrikanske lederne, familier og makthaverne forøvrig var langt viktigere enn forholdet til landenes øvrige befokning. Det kan forklare at både president Nicholas Sarkozy og tidligere president Jacques Chirac var til stede under Bongos begravelse. Om Omar Bongos død signaliserer slutten på Francafrique er usikkert. Kommentatorene har delte meninger, og amerikanske og kinesiske selskaper som gjerne vil ha tilgang til Gabons naturressurser har allerede etablert seg i landet. Under et besøk i Sør-Afrika i år sa Nicolas Sakozy at Francafrique-perioden var over. Men franske kilder tror ikke helt på ham. Det er vanskelig å tro at 50 år med klientforhold, utbytting og tvang raskt kan forandres – om i det hele tatt. Da han døde var den fargerike Bongo den største private eiendomshaveren i Frankrike. I følge Transparent International, som kjemper mot korrupsjon, hadde han 33 eiendommer i Frankrike til en samlet verdi av 1,4 milliarder kroner, foruten hele 70 bankkontoer. Noen anslag har kommet til at Bongos totale formue ligger et sted mellom 2 og 4 milliarder dollar, noe som plasserer ham blant klodens rikeste. Bongo har brukt litt av pengene sine på å finansiere presidentvalgkampanjer i Frankrike. Tidligere president Valery Giscard d’Estaing erklærte dagen etter Bongos død at han allerede i 1981 hadde brutt med ham, fordi Bongo finansierte rivalen Chiracs kampanje. Men det er velkjent at d’Estaing selv blant annet mottok diamanter fra den tidligere diktatoren i Den sentralafrikanske republikk, Jean-Bedel Bokassa. Den norsk-franske forhørsdommeren Eva Joly rotet godt opp i de nære forbindelsene mellom Bongo, oljeselskapet Elf og franske politikere. Gabon er et oljerikt land, men oljepengene kom aldri befolkningen til gode. Pengene gikk til Frankrike – som på sin side gjorde alt for å holde Bongo ved makten, sier Joly. På tross av Gabons olje og andre naturressurser lever 75 % av befolkningen på mindre enn 2 dollar dagen. Forventet levealder er 56 år. Landet har bare 1,5 millioner innbygere. Gabon er den femte største oljeeksportøren i Afrika sør for Sahara, men det meste av oljepengene har gått til praktbygninger og til Bongo privat. Gabon har både Bongo Universitet, Bongo Flyplass, mange Bongo sykehus, et Bongo Stadion og et Bongo Gymnas. Hjembyen hans, Lewai, ble omdøpt til Bongoville. Det er ikke overraskende at politiske kommentatorer har unnlatt å komme med rosende omtaler i nekrologen. De anser ham for et kroneksempel på dårlig politisk lederskap. “Det beste bildet på hans vanstyre gjennom 42 år er at Gabon ikke har sykehus som kunne behandle ham og hans kone”, skrev Adekunbi Akin Taylor i AfricanLoft. “Bongo så ingen forskjell på Gabon og sin personlige formue”, skrev The Economist. “Bongo solgte landet sitt til Frankrike. Han var faktisk en slags visepresident i Frankrike med ansvar for Afrika”, sier Ernest Ibambo, sosiolog og forsker i Brazzaville. Nå spekuleres det på om Bongos eldste sønn og forsvarsminister Ali Ben Bongo vil overta. Han ble nylig pekt ut som presidentkandidat av Gabonese Democratic Party (PDG). Dette er ikke nytt i Afrika. I Togo overtok sønnen Faure etter faren Gnassingbé Eyadema og i Den demokratiske republikken Kongo overtok Joseph Kabila etter faren Laurent Kabila. Hvilken betydning Bongos død får for Gabon og for fransk-afrikanske relasjoner gjenstår å se. Presidentvalget skal holdes 30. august 2009.  Legg til som favoritt (0) | Sett: 1669 | E-post
Kun registrerte brukere kan skrive kommentarer. |
||||
| < Forrige | Neste > |
|---|
Nytt SAMORA!
Årets siste nummer av Samora Magasin er ute.Samora er nå i sitt 33. år og er det eldste flerkulturelle magasin i Norden. Artiklene handler blant annet om: Tilstanden blant minoritetspolitikere etter valget, voldtektsbølgen, mobbing både på jobb og skole. Magasinet kommer ut fire ganger i året.
Klikk her for å abonnere på Samora.
Verdens nyheter
Login
Abonner på Samora
Copyright © 2005 - 2012 Samora magasin.
Maintained by Kongoi Media Productions
