Wednesday
Feb 22nd
| Debatt om mobbing - av Nina Dessau |
|
|
| mandag 09. januar 2012 | ||||
 Debattene om mobbing på arbeids-plassen eller i skolen holdes atskilt fra”innvandrerdebatten”. Av Nina Dessau Det er likevel de samme klokkene som ringer i mine ører, de samme grunnteknikker som brukes, og mange problemstillinger er parallelle. Det er utviklet et helt fagfelt om mobbing på skolen og arbeidsplassen, fordi det langvarig mobbing kan føre til langvarige, alvorlige skader, i et omfang som ikke kan ignoreres. Elin Dragland oppsummerer mobbingens essens på denne måten i kronikken ”Om å bli ingen”, om sitt barn og mobbing på skolen: ”Mobbere definerer offeret som Ingen. Kjenn litt på den: Du blir fratatt din personlige karakter og blir Ingen. En person uten verdi”. Det er en variant av dette som mange vil kjenne igjen: Du blir fratatt din personlige karakter og blir Innvandrer. En person uten verdi”. Eller noen ganger verre enn verdiløs. ”Ikke-vestlige innvandrere er et rent nettotap”, kunne for eksempel VG nylig fortelle oss. Mange har bedre personlige erfaringer enn som så. De kan likevel gjenkjenne essensen i mobbing, og teknikkene, hver dag blant avisenes spalter. Da brukes det ofte mot hele innvandrerergrupper. Det betyr ikke at de ikke kan påføre samme type skader. Mange har bedre personlige erfaringer enn som så. De kan likevel gjenkjenne essensen i mobbing, og teknikkene, hver dag blant avisenes spalter. Da brukes det ofte mot hele innvandrerergrupper. Det betyr ikke at de ikke kan påføre samme type skader. Mer presist definert er mobbing ”psykisk vold og noen ganger fysisk vold utøvd i små doser, som kan virke ubetydelige, men som ødelegger mange menneskers liv og helse. Oppførsel, ord, handlinger – hvert angrep tatt for seg er kanskje ikke viktig. Det er den samlede effekten av gjentatte små sår, som først skaper en følelse av usikkerhet og som kan ha dype, langvarige effekter. Ett verbalt angrep er ikke mobbing, når det ikke følges av mange andre små aggressive handlinger. Men gjentatte angrep er det”. Ikke de slemme, ikke de dumme, ikke de stygge Det er blitt skrevet mye klokt om ”de andre”, hvordan det oppleves å være annerledes på en eller annen måte. Det i hvert fall ikke de ”slemme”, de ”dumme”, de ”stygge”, eller de minst kompetente, som oftest utsettes for mobbing. Tvert imot, ofte er det sterke, positive mennesker som mobbes. Det kan virke opplagt, men bør gjentas. For når mobbingen først er i gang, brukes selve det faktum at offeret er mobbet, som en slags bevis på at det må være noe i veien med vedkommende. (”Når jødene har vært forfulgt overalt så lenge, må det vel skyldes at det er noe galt med dem..”) De fleste vil i første omgang holde problemet på avstand. Angrepene er jo ikke så viktige hver for seg. ”Jeg skal overse det, jeg skal ikke tenke på det, man kan ikke la seg påvirke av noen uhøflige/dumme mennesker”. De vil tenke positivt, se alt det verdifulle som finnes i deres situasjon. Alle kan imidlertid ikke være sterke og positive alltid, noen rammes av angst ganske fort. Uansett har den som er mobbet ofte vanskelig for å tro på det i begynnelsen. Har jeg misforstått noe? Så kommer angsten og tvilen: Hva har jeg gjort for å utløse dette? Det må være noe i veien med meg. Men mobbing handler ikke om at folk ikke gjør ting godt nok. (At folk ikke gjør ting godt nok, kan føre til alle slags konflikter, men det er noe helt annet). Den som utsettes for mobbing opplever først stress, så svekkes selvfølelsen. Følelsen av egenverd er under angrep og kan bli sterkt redusert før offeret har forstått alvoret i det som skjer. Det er lett å undervurdere påvirkningen på ens eget sinnstilstand og styrke. På et eller annet tidspunkt kommer det ofte et voldsomt tap av illusjoner, en følelse av svik, av å ha blitt svindlet: Tilliten man hadde til bedriften, institusjonen, lederne eller kollegene får en brutal knekk. Dette er også noe som det er skrevet svært lite om i innvandringsdebatten – det jeg kaller ”de-integreringen”. Men de som har vært her en stund, kjenner prosessen – fra seg selv eller fra noen andre. I tilfelle hvor personen selv har valgt å satse mye på stedet hvor mobbingen skjer, går tankene gjerne tilbake på en selv: Kan jeg ha tatt så feil? Og hva sier det i tilfelle om meg selv? Skadene Skadene varierer, men mye går igjen. De vanlige kjennetegn er: søvnløshet, apati eller hyperaktivitet i en første periode, seksuelle problemer, tap av konsentrasjonsevne. Man kan føle seg lammet. Andre symptomer på depresjon er angst, nedsatt matlyst, kroniske kroppslige smerter og ikke minst skyldfølelse. Depresjon kan få større eller mindre utslag, men selv når det er snakk om milde former får personen utnyttet mindre av sitt potensial, både på arbeids-plassen og andre steder. Anklager om mobbing brukes noen ganger som våpen i en konflikt. Men konflikt - på samme måte som dialog - er noe som skjer mellom like parter, eller i det minst parter som har en anerkjent plass i det samme systemet. I en konflikt er angrepene gjensidige. ”Mobbing handler ikke om et symmetrisk forhold i en konflikt, men et forhold mellom den dominerende og den dominerte, hvor den som leder an spillet prøver å underkaste den andre og få ham til å miste sin identitet.” Når reglene er udefinerte, uklare og foranderlige er mobbingen lettere. Det gjelder ikke minst innvandrerne som får høre at de må tilpasse seg udefinerte og udefinerbare ”normer”. Det er ingen konflikt, men ”et problem”, ”en situasjon”, som det skal treffes tiltak mot. Frykt Mobbing er først og fremst karakterisert av repeti-sjon. Ord og handlinger som hver for seg kan virke ubetydelige, men som får en ødeleggende effekt gjennom systematisk gjentakelse. Psykologer som behandler de som har blitt alvorlig skadet av mobbing, forteller at de kan bli svært overrasket over hvor mye aggresjon folk tåler. Når ofrene ser tilbake sier de ofte: ”Jeg skjønner ikke at jeg kan ha funnet meg i noe slikt”. Det er mange grunner til at de kan gjøre det, velvilje og ønske om å være positive har jeg nevnt, en annen grunn er frykt. Når frykt skapes på arbeidsplassen skjer det ikke så direkte som før. Få ledere krever klart og åpenlyst lydighet og underkastelse av deres underordnede. For å skape frykt og skaffe seg kontroll må man nå spille et spill. Det er ikke uvanlig at man sier man vil ha selvstendighet og initiativ fra lønnstakerne, samtidig som alle usagte signaler sier det motsatte. Dette er igjen tatt fra psykologer som arbeider med mobbing, men er umiddelbart gjenkjennelig i dagens innvandrerdebatt. En sentral teknikk som brukes av ledere for å skape frykt er å få arbeiderne til å føle seg skyldige. De må forstå at deres vanskeligheter kommer bare fra dem selv og at de har ansvaret for de vanskeligheter de får hvis de ikke er tilpasse seg systemet. Slik bidrar frykten til uniformeringen, kontrollen og til en skjult form for underkastelse. I noen bedrifter er hele personalstrategien grunnlagt på frykt. Det gjenkjennes ved at lønnstakerne stadig er på defensiven. Kommer man inn i en bedrift hvor arbeiderne stadig er på defensiven, har man kommet til et sted hvor det hersker frykt, hvor frykt er det bevisste eller ubevisste grunnlaget for bedriftens strategi. Det skriver Marie-France Hirigoyen om mobbing på arbeidsplassen. Dette er utvilsomt en nyttig vinkel på dagens innvandrerdebatt. Frykten er vanskelig å snakke om, fordi man skammer seg over sin egen mangel på mot. Man skammer seg over ydmykelsen, nedverdigelsen. De minst stø vil da bli fristet til å utsette sine egne underordnede, eller dem de selv dominerer, for volden som de har vært utsatt for. Teknikker For å ”destabilisere” noen, kan det være nok å fremheve hans feil, gi ham/henne mål som ikke kan oppnås, eller oppgaver som er unødvendige eller meningsløse. Å kreve av noen at han skal følge udefinerte, udefinerbare verdier i stadig forandring, er et godt eksempel på mål som ikke kan oppnås. Mobbingen sikter først og fremst mot isolerte personer, og isolerer dem ytterligere. Allierte eller venner er langt borte. Ofte er kollegene ikke fiendtlige, men usikre, kanskje sjenerte. Den som mobbes kan oppfatte dette som en fiendtlig taushet, noe som skaper negative reaksjoner hos noen som i utgangspunktet ønsket å være nøytrale. I andre tilfelle kan kollegene fornekte volden - på grunn av frykt, usikkerhet eller kynisme velger de bevisst å ”holde seg utenfor.” En svært vanlig konstatering i slike saker: ”Isolering og nektelse av kommunikasjon er metoder som er smertefulle for offeret men banalisert eller benektet av angriperen.” En av de mest effektive teknikkene, den som lettest gir langvarige skader, er å trakassere ved å angripe intimsfæren. Hva mer intimt enn familielivet, det seksuelle? Der er man mest sårbar. Ellers er det å alternere mellom sjarm og brutalitet er en velkjent hersketeknikk. Den som blir hersket med må ta imot sjarmen, for ellers blir han gjort ansvarlig for all faenskapen som kommer etterpå… som kommer til å komme uansett. Og selvfølgelig utgjør trusler og verbal, fysisk eller seksuell vold en viktig gruppe av slike teknikker. Noen rammes hardere enn andre Omtrent en tredjedel av mobbeofrene på arbeidsplasser blir sykemeldt over lengre tid og siden arbeidsløse. Noen bærer mange spor etter den psykiske volden som de har vært ofre for. De har mistet troen på seg selv, har blitt overdrevent mistenksomme eller rett og slett knekt, de har ikke lenger kapasitet til å gi noe som helst av seg selv. Man vet at mobbing på arbeidsplassen er en enorm kilde til sykemelding i Norge. De siste årene har tallet på mobbeofre blitt vurdert til cirka hundre tusen mennesker. LO har angitt mye høyere tall, og kostnadene til sykefraværet på grunn av mobbing vurderes til mellom 25 til 30 milliarder kroner hvert år. Likevel overses ”den kumulative effekten av gjentatte små sår” når det gjelder innvandrerne. Sår blir det selv om de påføres kollektivt. Diskrimi-nering er ikke bare ubehagelig, udemokratisk og umoralsk, men helsefarlig som andre former for mobbing.  Legg til som favoritt (0) | Sett: 223 | E-post
Kun registrerte brukere kan skrive kommentarer. |
||||
| Neste > |
|---|
Nytt SAMORA!
Årets siste nummer av Samora Magasin er ute.Samora er nå i sitt 33. år og er det eldste flerkulturelle magasin i Norden. Artiklene handler blant annet om: Tilstanden blant minoritetspolitikere etter valget, voldtektsbølgen, mobbing både på jobb og skole. Magasinet kommer ut fire ganger i året.
Klikk her for å abonnere på Samora.
Verdens nyheter
Login
Abonner på Samora
Copyright © 2005 - 2012 Samora magasin.
Maintained by Kongoi Media Productions
