| Verdens første Saladin-dager. Christopher Aguilar |
|
|
| tirsdag 28. april 2009 | ||||
![]() Tarik Ali Alan Christopher Aguilar For omtrent åtte måneder siden tok Thorvald Steen til ordet for å opprette en årlig Saladin-dag. Hendelsen fant sted på Wergeland-seminaret “Poet and Activist” på Litteraturhuset (se Samora nr. 3 2008). Oppfordringen ble godt mottatt, og det tok ikke mer enn en halvtime før Steen og Tariq Ali ble enige om å skrive et teaterstykke om Saladin. Samtidsdramatikk om Saladin Og nå, under noen kalde marsdager, inviterte de til første prøvelesing på nettopp Litteraturhuset. Operasjef Tom Remlov var hentet inn som instruktør, sammen med fem profesjonelle skuespillere som skulle gjennomføre lesingen. Wergeland-salen var full med folk. Det spesielle med denne prøvelesingen var at publikum fikk mulighet til å kommentere og gi tilbakemeldinger til forfatterne etter forestillingen. Denne feedbacken vil forfatterne ta med seg når de skal sluttskrive stykket før premieren under neste års Saladin-dager i 2010. Både Ali og Steen har skrevet bøker om Saladin tidligere. Ali med sin “Book of Saladin” og Steen med sin ”Kamelskyer”. Denne gangen har de altså skrevet et klassisk skuespill sammen. Ali åpnet med første akt. Den omhandlet Saladins samtaler med hans kone og rådgivere, og spilte rundt hans dilemma om å ta hevn over korsfarerne, forfølge dem til et fremmed land og dermed bli en okkupasjonsmakt. Vi kan lese linjene til i dag. Andre akt var skrevet av Steen. Den omhandlet Richard Løvehjertes tid i fangenskap, og hans blanding av fascinasjon, beundring og hat overfor Saladin. Stykket bar umiddelbarhetens preg, og formålet var å belyse tekstens egenart slik den befant seg på dette stadiet. Publikum virket allikevel stort sett begeistret, selv om det ble kommentert at den kanskje var for moraliserende. Hvem var Saladin? Kvelden før prøvelesingen samlet 600 mennesker seg for å høre Tariq Ali holde et foredrag om hvem denne Saladin var. Formålet var å gi en bedre forståelse av hvorfor man markerer en kurdisk krigs-herre og sultan. Ja, han var en kriger, men han var også en forsoner. Da Saladin gjenerobret Jerusalem, eller Al Quds, fra de barbariske tempelridderne som hadde slaktet ned og forvist muslimer, jøder og koptiske kristne, beordret han at ingen kristne skulle drepes. Ingen kirker skulle brennes. Jøder ble invitert tilbake. Alle skulle få praktisere sin tro i Den hellige byen. Saladin håpte at de kristne ville huske muslimenes godhet i hundrevis av år. Der tok han feil. For i moderne vestlig historie husker vi verken Saladin eller hva han gjorde etter gjenerobringen av Jerusalem. Det er allikevel viktig å ikke idealisere Saladin, for han var absolutt ingen helgen, men tusen år etter kan vi trekke lærdom av han og hans historie. Selv om Saladin er glemt i moderne historie, var så var det faktisk den vestlige kristne verden som idealiserte Saladin, mens han ble kraftig kritisert av arabiske ledere for å være “for snill”. En gammel europeisk fabel hevdet at Saladins gode gjerninger betydde at han var nær ved å konvertere. Ingen muslim kan vel handle mer ridderlig enn de kristne tempelridderne? Og i Dantes “Inferno” er Saladin den eneste ikke-troende som ikke blir sendt til helvete. I middelalderens Europa fantes det også flere versjoner av en fabel om tre ringer (les: jødedom, kristendom og islam) og kampen om å finne ut av hvilke som var ekte og hvilke som var falske. Ali forklarte at slike fabler representerte en aksept for at folk tilhørte forskjellige religioner, også i Europa. For Tariq Ali er den største lærdommen vi kan ta med oss fra Saladin hvordan de tre religionene kunne leve i fred side om side. Ali tok publikum med på en historisk rundreise, med spesiell vekt på Andalucia i Spania, for å vise at muslimer også har en historie i Europa. Middelalderens Europa var et sammenblandet Europa. Både kristne og jøder støttet Saladin i kampen mot korsfarerne. Flere av hans nærmeste rådgivere var jøder. Og kristne på Sicilia nektet å følge pavens ordre om å sende soldater til korstogene. Sicilia var sterkt preget av arabisk kultur og lære. I dag begynner vi igjen å se et slikt Europa. Hvor og når kan de tre ringene klare å leve side om side igjen? Med dagens debatter om snikislamisering og hijab kan det se vanskelig ut i Norge. Desto viktigere er det å markere og huske Saladin. Legg til som favoritt (0) | Sett: 1781 | E-post
Kun registrerte brukere kan skrive kommentarer. |
||||
| < Forrige | Neste > |
|---|