– Midtøsten er igjen okkupert av nye korstog. Irak er det mest synlige eksempelet. En rekolonisering fra USA som er støttet av europeiske allierte og konstruksjonen av et nytt korstogsfort i form av amerikanske baser som kan ligne en hvilken som helst småby i Amerika. Flybasen Balad er det beste eksempelet på dette. Selvfølgelig har tidene forandret seg. Under korstogene i middelalderen ble vesteuropeerne sett på som barbarer i krig med en islamsk sivilisasjon i sine glansdager. I dag dominerer det amerikanske riket store deler av verden, og gjennom å skrive et histor-isk stykke ville vi få folk til å tenke gjennom dagens situasjon. Paven sendte Richard som korsfarer for å erobre Jerusalem. Det klarte han ikke. I dag er den amerikanske presidenten

Vi lever i en glemsk tidsalder når det historiske minnet til europeere er nærmest ikke-eksisterende. De går i søvne fra en katastrofe til en annen.Vil du si at forestillingen også handler om fundamentalistiske ideer i motsetning til

– På en måte, ja. Men Thorvald Steen og jeg presiserer at fundamentalismen kom fra Europa.Saladin har av noen blitt sett på som et symbol for moderne arabiske nasjonalister, som for eksempel Nasser i Egypt, og som en helt i kampen mot Vesten. Finnes det i dag mennesker som forsvarer terroristhandlinger i Saladins navn?–Ingen av de ekstremistiske religiøse gruppene bruker Saladins navn slik som de arabiske nasjonalistene en gang gjorde. En ting er at de har en veldig nøktern idé om historien til deres kultur, og en annen ting er at Saladin som en sterkt troende aldri kom seg til Mecca. Hans armé, som frigjorde Jerusalem og gjorde stedet til en åpen by for alle, besto stort sett av muslimer, men også arabisk kristne og jøder.

Saladin er kjent for å ikke hevne korstogene etter at han seiret i Jerusalem i 1187. Han inviterte også jøder tilbake etter at de ble forvist. I virkeligheten møttes Saladin og Richard ikke, men det gjør de på scenen i Oslo.

Ville det etter din mening være mulig å få oversatt forestillingen og fremført det i Israel eller et annet land i regionen?

– Jeg håper det. Det har blitt vist interesse både fra palestinske og israelske teatergrupper. Thorvald Steen har også vært i Midt-Østen for å snakke om Saladin. Jeg vil veldig gjerne se en samarbeidsproduksjon, som for eksempel med Barenboims Divan Orchestra.

Hvordan kunne Saladin vinne respekt fra fiendtlige korstog, istedenfor å bli en forhatt figur?
– Fordi hans generøsitet og hans motstand mot å begå hevntokter imponerte fienden. Han ble kjent i Europa som en forkjemper for ridderlige verdier. Saladin stod for et fredelig fellesskap, mens Richard kjempet mot en slik pluralisme.

Du har observert interessen for forestillingen i Oslo, både før foredraget og gjennom øvelser og skapelsen av stykket. Er det noen observa-sjoner du har gjort gjennom prosessen, som du vil dele med oss?

– Jeg synes beslutningen fra Literaturhuset om å arrangere Saladindagene i seg selv er et viktig skritt i riktig retning i å lære folket om historien. Så bestemte vi at i 2010 skulle Saladindagene bestå av en teater-forestilling skrevet av Thorvald Steen og meg selv. Da Stein Winge sa ja til å regissere forestillingen ble vi veldig spente. Han er en av Europas største teater- og operaregissører, og med en gang han kom om bord, fulgte alle skuespillerne med. Besetningen er fremragende. Så jeg håper forestillingen blir mer suksessfull på det kulturelle planet enn Oslo-avtalen var på det politiske. Og jeg håper forestillingen reiser Europa rundt og vel så det.

Bli den første til å kommentere artikkel

Kun registrerte brukere kan skrive kommentarer.
Vennligst regisrer deg. Husk at du kan abonnere på SAMORA Magasin!