• Nyheter, diskusjoner, innvandrere, minoriteter. Samora tidskrift abonner
  • Minoriteter og media. Litteratur, kunst og kultur
  • Auto width resolution
  • Increase font size
  • Decrease font size
  • Default font size
  • default color
  • red color
  • green color
Nordens første multikulturelle tidskrift

Samora magasin

Monday
Feb 06th
Hallyu – den koreanske bølgen Utskrift E-post
Tag it:
Delicious
Furl it!
Spurl
NewsVine
Reddit
YahooMyWeb
Digg
?
tirsdag 14. april 2009
ImageÅ tilbringe tid i Sør-Korea er som å henge sammen med de kuleste jentene og guttene i klassen. Og Korea vet hvordan de skal utnytte den kulturelle eksporten. Hallyu – den koreanske bølgen – har feid over Asia med popmusikk, TV-dramaer og filmer.

En bølge av koreansk popkultur har slått inn over land i Asia og Midtøsten. Ingen hadde forventet dette 55 år etter at den koreanske krigen ødela landet. Men en nasjon med utrolig arbeidsmoral og høy utdannelse transformerte landet og bygde opp økonomien. Ser vi bort fra Samsung, Hyundai og LG, er Koreas største eksportvare i dag populærkultur. Den koreanske bølgen begynte med eksport av koreanske TV-dramaer som “Autumn Fairy Tale”, “Winter Sonata” og “Jewel in the Palace”. Den voksende suksessen til koreanske dramaer ble etter hvert etterfulgt av filmer (Oldboy, A Bittersweet Life, Bin Jip, Time) og popmusikk (Rain, BoA, Big Bang, Wondergirls).

Den koreanske bølgen begynte på begynnelsen av 90-tallet da filmindustrien fortsatt var under kontroll av koreanske myndigheter. Sensur og restriksjoner førte til at det kun ble produsert filmer som kunne bli godkjent av myndighetene, dermed ble melodramaet født. Eksploderte på slutten av 90-tallet da populærkultur fra Hong Kong og Japan stagnerte. Sør-Korea er i dag verdens 13, største økonomi, den fjerde største i Asia, og har verdens niende største filmmarked. Store og påkostede produksjoner, og koreanske filmstjerner er blant de best betalte utenfor Hollywood.

Motsvar til vestlig kultur
Dramaene omhandler temaer som publikum kan relatere seg til, uavhengig av bakgrunn, og har ført til at Hallyu har spredt seg til Øst- , Sørøst- og Sentral-Asia og til og med Iran. Dramaene inneholder de vanlige såpeoperatemaene som uhelbredelige sykdommer, feil identitet, kjærlighet, hukommelsestap og familieverdier. Her er tradisjonelle konfutsianske temaer som respekt, hierarki og arv.

Hva som ikke er med er sex, vulgaritet og politikk. Hallyu kan dermed ses som et motsvar til vestliggjøring og amerikansk kultur. Slik passer “asiatiske verdier” inn i et samfunn som blant annet sensurerte Trond-Viggos ”Kroppen vår”. Men Hallyu har ført til økende interesse for det koreanske språket, kjøkkenet og mote.

Populariteten har nærmest ført til en form for avhengighet. På t-baner og busser ser du unge koreanere med lomme-TV eller mobiler som de ser drama på. Bøker er blitt et sjeldent fenomen. Du ser storskjermer på togstasjoner, på spa og restauranter. ”Alle” ser på TV.  Hele tiden.

Men Hallyu kan også tolkes som en videreføring av vestlig kultur, bare med lokale særpreg. Det nyeste elementet i den koreanske bølgen er breakdance. Breakdance er selvfølgelig ikke koreansk, men Koreas breakdance har blitt “koreanisert”. Som en ny type kommunikasjon uttrykker koreanske b-boys dagens Korea. Beve-gelsene reflekterer danserens identitet som koreaner, gjerne til tradisjonell koreansk musikk. Koreanske breakdance crew har gjort seg bemerket i den internasjonale konkurransen Dance of the Year in Tyskland, der gruppene Gambler, Last for One og Extreme Crew alle har vunnet førsteplassen. Det planlegges også å settes opp det koreanske dansestykket ”A Ballerina who Loves a B-Boy” på Broadway.

Kulturkrig?
Hallyu kan sies å inneholde spor av kulturell nasjonalisme. Filmen D-War har for eksempel nærmest blitt et symbol på nasjonalisme fordi filmen fremstiller “Imoogi”, en drage fra koreansk mytologi. Hvis den koreanske bølgen fortsetter å slå inn over sine asiatiske naboer uten å variere den romantiske fremstillingen av Korea, vil Hallyu oppleve større motstand fra etnosentriske elementer i Kina og nasjonalister i Japan, to land Korea har et anstrengt historisk forhold til, noe vi ble vitne til under sommerens olympiske leker der kinesiske tilskuere buet på koreanske utøvere under hele lekene.

Fremstillingen av Korea og det koreanske har fått spesielt asiatiske menn til å reagere. Kanskje i sjalusi, siden Hallyu stort sett tiltrekker seg kvinnelige tilskuere. Men vietnamesiske myndigheter truet med å forby koreanske programmer hvis det ikke ble vist flere vietnamesiske produksjoner. Taiwan vurderte restriksjoner på utenlandske programmer, mens Kina vurderte å begrense importen av koreanske underholdningsprogrammer. I Japan ble det solgt et populært tegneseriehefte som het “Å hate den koreanske bølgen”. Den solgte så mye at en oppfølger ble lansert.   

På den andre siden, Hallyu har også slått inn over grensen i nord. På tross av farene for strenge straffer har piratkopier av melodramaene funnet veien inn i nordkoreanske hjem. De har blitt så populære også blant nordkoreanske soldater at de snur et blindt øye til. Hvis en isolert befolkning som den nordkoreanske blir eksponert for ”noe utenfor”, kanskje Hallyu kan bidra til en rask og fredelig gjenforening på sin måte.

Alan Aguilar er fast skribent i Samora.
Legg til som favoritt (0) | Sett: 886 | E-post

Bli den første til å kommentere artikkel
RSS kommentarer

Kun registrerte brukere kan skrive kommentarer.
Vennligst regisrer deg. Husk at du kan abonnere på SAMORA Magasin!
 
< Forrige
[ Tilbake ]