• Nyheter, diskusjoner, innvandrere, minoriteter. Samora tidskrift abonner
  • Minoriteter og media. Litteratur, kunst og kultur
  • Auto width resolution
  • Increase font size
  • Decrease font size
  • Default font size
  • default color
  • red color
  • green color
Nordens første multikulturelle tidskrift

Samora magasin

Monday
Feb 06th
Et våpen for innvandrere Utskrift E-post
Tag it:
Delicious
Furl it!
Spurl
NewsVine
Reddit
YahooMyWeb
Digg
fredag 26. mars 2010
ImageDe selvutnevnte gangsta-rapperene fra innvandrermiljøet i Berlin, behersker det tyske språket til fingerspissene. Til stort ubehag for det tyske besteborgerlige samfunnet.

Av Wolf Kampmann

En ny voldsbølge velter seg over Tyskland. De fleste som er involvert i den er unge mennesker. I München dreper unge menn  en modig mann i midten av femti-årene, som kjempet for å beskytte barn mot vold, I samme by blir en pensjonist på en T-banestasjon sparket i hodet  inntil han ligger død i sitt eget blod. I Nord-Tyskland invaderer flere tenåringer et hus og dreper en hel familie brutalt. Over hele Tyskland går bevæpnede elever amok. De skyldige blir raskt identifisert: voldelige spill og den tyske hip-hopen. Det er ikke så lenge siden tyske rappere som Die Fantastischen Vier eller Fettes Brot sto for ordspill og populære rim. Hvorvidt dette alltid var i  god smak er en annen sak, men det fantes ikke spor av aggressivitet. På midten av nittitallet slo Frankfurts Rödelheim Hartreim prosjekt plutselig andre toner. Deres Mastermind Moses P. viste nevene foran TV kameraer og brøt TV-programleder Stefan Raabs nese. Som i USA er hip-hop også i Tyskland stemmen til de som er tilsynelatende vanskeligstilte. Nå er det tyske samfunnet ikke på langt nær så homogent som man framstil-ler det både innad og ute. Andre- og tredjegenerasjons innvandrere regnes fortsatt ikke som en integrert del av et flerkulturelt samfunn, men blir henvist til å bo i såkalte problemområder i store byer og leve i parallelle samfunn. En ideell grobunn for gategjenger og vold, noe som gjenspeiles i hip-hop-tekster.
I distrikter som Berlins Neukölln eller Wedding,  som har en stor tyrkisk befolkning, har sosiolekten Kanak, løselig beskrev-et som “hjerte og sjel”, fortrengt den tradisjonelle sjargongen. Men Kanak er ikke lenger bare et uttrykk brukt av den tyrkiske minoriteten. Blant tysk ungdom er det også kult å ta over væremåten til de tyrkiske og andre ungdomsgjenger. Kanak er et symbol på undertrykt stolthet, styrke og utholdenhet.

Rappere i Berlin , særlig tysk-tunisiske Bushido, tyrkerene Kool Savas, og Kurd Azad bringer en helt ny og mye strengere tone inn i det tyske musikkmiljøet - noe som finner gehør hos et mye større publikum. Deres tekster er utvilsomt voldelige, sjåvinistiske og skiller seg lite fra salmene på høyre-siden.

Men det er verdt å ta en nærmere titt på fenomenet tyrkisk-tysk og tysk-arabisk hip-hop og sammenligne det med  den afrikansk-amerikanske rap-scenen i New York og Los Angeles. Vold er en del av hverdagen i vestlige samfunn hos nesten alle unge mennesker. Vi liker å skyve den inn i krimserier, og på forsiden av den gule presse, men de unge søker sine egne kanaler, for å bearbeide sin virkelighet og å styrke det eksisterende miljøet. Det var en illusjon at Fantastische Vier kunne prege bildet av tysk hip-hop ved å bruke oppbyggende rap og kvikke kjærlighetssanger. Hip-hop er språket til de underprivilegerte.

Det tyske språket skal være nedfelt som en kulturelt verneverdig ressurs  i Grunnloven. Men hvilket tyske språk snakker vi om her? Mediene preges for tiden av at tyskere ikke ønsker integrering av innvandrere. Innvandrere snakker ikke tysk, de motsetter seg skikk og bruk i vertslandet, har en tendens til fundamental-isme, bor i gettoer og undergraver  tysk kultur. Og dette er bare begynnelsen på en lang rekke insinuasjoner.

Dette gjelder i hvert fall ikke de selvut-nevnte gangstarapperene fra innvand-rermiljøet.  Fordi de behersker det tyske språk helt, til ubehag for det tyske besteborgerlige samfunnet. De gjør tysk til et våpen. Deres forretningssans viser i tillegg at de også kjenner til de  sosiale og økonomiske reglene i lekeplassen Tyskland meget godt.

Nå er spørsmålet bare hva som kom først: de meget krasse og provoserende tekstene til Bushido og Co som går langt over toleransegrensen, eller fenomener som den latente innvandrerfobien, sosial eksklusjon og nød. Aggrorappere holder et speil foran samfunnet, noe det fortjener. Deres beskrivelse av  samfunnets hyklerske verdier er nådeløs, og de lar seg ikke tvinge av didaktiske motiver eller mål. I flere tiår ble de ikke likt av samfunnet og nå vil de ikke ha noe med skinnhellige velmenende personer å gjøre. Det statlige instituttet for media klassifiserte en rekke sanger av Bushido som farlige for mindreårige. Mission accomplished.

Til skrekk og gru for borgerskapet gikk en gammel klisjé  i oppfyllelse da Bushido, favorittskurken til alle fredelige tyskere, viste nettopp at han kunne havne på den andre enden av det sosiale spekteret. Sammen med sin kone kjøpte han en  beskjeden liten hytte i Berlins idylliske villaparadis Dahlem. Prisen, bare 1.2 millioner euro. Et ekte tilfelle av vellykket integrasjon. Så betryggende.

Legg til som favoritt (0) | Sett: 992 | E-post

Bli den første til å kommentere artikkel
RSS kommentarer

Kun registrerte brukere kan skrive kommentarer.
Vennligst regisrer deg. Husk at du kan abonnere på SAMORA Magasin!

 
< Forrige   Neste >