| Som en forvirret i en viss tid |
|
|
| tirsdag 14. april 2009 | ||||
“Som en forvirret i en viss tid” er Faisal Hashmis første diktsamling på norsk. Samlingen peiler seg rett inn på en nesten voldsom menneskelig nakenhet og sårbarhet, og slipper deretter ikke taket.Hashmi er født i Burewala i Pakistan i 1971, og har en Bachelor of Arts fra Universitetet i Multan. Han kom til Norge i 1992, og lever og arbeider i Oslo. Han har utgitt flere anerkjente diktsamlinger på urdu. Dette er intense, personlige dikt som vil føye seg inn i et nesten hvilket som helst lands sentrallyriske tradisjon, for den saks skyld den norske. Den konkrete atskillelsen fra hjemlandet i første dikt gis snart helt andre dimen-sjoner: “Er det min skyld om jeg tar skrittet for å krysse galaksen // tilbake hjem?” Det er gode bilder her: “Fortell, hvordan er livet? Før jeg svarte dem, ble jeg et foster igjen Dypt i noens livmor Samme meg Men livet er byttet.” Et dikt om Guantánamo skiller seg tematisk ut, men visjonen er den samme. Dikteren referer til syndefallet: “Får de straff igjen, – de som allerede er blitt straffet?” Dette er like mye en eksistensiell protest som en politisk. Kanskje fanges diktsamlingens tematikk best inn av disse strofene, i diktet “Det var en gang jeg eksisterte”: “Jeg roper på karavanen som forsvinner i det fjerne Vinden som visker bort hovenes spor, visker bort meg òg” Her er både fremmedgjøringen, maktesløsheten og ensomheten i linjer som fungerer godt på norsk. Jeg tviler på at det er mulig å uttrykke disse sentimentene mye bedre. Andre steder blir den følelsesmessige nakenheten kanskje vel voldsom og gjendiktningene mindre overbevisende – to aspekter som nok henger sammen. Man møter diktene uten det sterke lydbildet som skal være til stede ved muntlig resitasjon på urdu. Følelsen av det som har blitt borte er ofte nærværende i tekstene, selv om det er til dikterens ære at man ofte fornemmer det man går glipp av. Walid al-Kubaisi har gjort en grei jobb, men dette er en prosaforfatters gjendiktning. Uten mer samspill mellom språk og visjon er det lite til å holde det nesten uforsonlige mørket i diktene på avstand. Det ville glede noen av oss hvis det ikke blir en stor innvandrerroman vi før eller siden får se, men en stor innvandrerdiktsamling. Hvis det er det du ser etter, kan du imidlertid ikke komme hit. Dette er ingenting for lørdagsbilag, radioanalyser og debattsider – det er lyrikk du utelukkende bør lese av pur lyrisk interesse. Faisal Hashmi: Som en forvirret i en viss tid. Gjendiktet av Walid al-Kubaisi. Koloritt Forlag, 2008 Rune Berglund Steen er fast skribent i Samora. Legg til som favoritt (0) | Sett: 891 | E-post
Kun registrerte brukere kan skrive kommentarer. |
||||
| < Forrige | Neste > |
|---|