Monday
Feb 06th
| Anmeldelse av ”Innvandrernes supermakt. Hva Norge kan lære av USAs suksess” |
|
|
| søndag 03. januar 2010 | ||||
 Gerhard Helskog overbeviser om sin begeistring for innvandrings-landet USA. Det er på mange vis en sympatisk ferd han har lagt ut på, selv om han plukker opp flust med tvilsomme haikere på veien.Rune Berglund Steen Boken har form av et essay som har rent litt ut over sine naturlige proporsjoner, ispedd reisebeskrivelser fra Helskogs virke som USA-korrespondent for TV2. De sterkeste delene av boken har et tabloid preg i ordet beste forstand – tydelig, ukunstlet, direkte. De svakere delene preges av resonnement som ikke tillater seg så mange ledd eller nyanser. Eksempelvis: Lå det rasisme bak den dårlige organiseringen av hjelp til ofrene for Hurricane Katrina – ja eller nei? Helskog får tydelig frem at inkompetansen var likelig fordelt mellom byens svarte borgermester og landets hvite president. Likevel tviler jeg på at siste ord i saken er sagt ved å vise til Bush’ begeistring for innvandring, selv om Bush’ begeistring går langt utenpå, la oss si, den jevne Ap-politiker, og selv om han var langt mindre redd for å tape velgere på det enn, la oss si, Kristin Halvorsen. Dette blir likevel litt for enkelt. Helskog nevner at Bush ikke så nyhetssendingene fra New Orleans på TV. Ville han kanskje gjort det hvis det i større grad dreide seg om hvite kjernevelgere? Fenomenet Obama Mye av boken er en kanskje litt unødvendig gjengivelse av de siste årenes allerede mest omtalte hendelser, nemlig Hurricane Katrina og Barack Obamas raske ferd til toppen av amerikansk politikk. Selv om Helskog var fysisk til stede under Demokratenes landsmøte i Boston i 2004, da Obama gjorde sitt inntog på både den nasjonale og den internasjonale arenaen, har mange av leserne sett så mye på tv og lest så mye i avisene at det nesten er så vi føler vi var der, vi også. Selv husker jeg at jeg så Obamas tale direkte på en fjernsynsskjerm på et hotellrom i Barcelona. Det amerikanske valget opplevdes så viktig at bylivet innimellom måtte vike. Lett er det derfor å istemme at Bush antagelig ville tapt valget i 2004 hvis han hadde stilt uten motkandidat. Den vasne, småaristokratiske John Kerry var en gavepakke til Bush, og dermed også til Obama. Som en sammenligning av integrering i USA og Norge har boken noen ganske iøynefallende svakheter. Jeg kan ikke huske at USAs åpenbare språkmessige fordel nevnes noe sted. Mange nyankomne kan i USA gå rett ut i jobber som krever innfødt språkkompetanse. Dette er så godt som aldri tilfelle i Norge. Det er utvilsomt mange som ikke er flytende i engelsk når de ankommer USA, men det faktum at mange har et godt språklig grunnlag, gjør det lettere også å ta seg av dem som ikke behersker engelsk. Dette er blant annet relevant for somaliere, som ved siden av Obama er bokens gjennomgangsfigurer. Deler av Somalia var britisk koloni, og en god del somaliere behersker engelsk i varierende grad. Det hjelper dem derimot nokså lite her til lands med å slippe inn på arbeidsmarkedet. ”Sink or swim” Helskog peker primært på to styrker ved USAs integreringsprosess. For det første: I USA gjelder “sink or swim”. Amerikanere har en grunnleggende tiltro til den enkeltes evne til å svømme, og samtidig en dyp respekt for sliterne – en respekt som ofte går på tvers av etnisitet og religion. Noe av dette har sikkert en kjerne av sannhet, men analysen tillater aldri annet enn brede penselstrøk: “Vær så god, vi vet du kan; svøm!” Helskogs konkrete løsninger blir også bare en nokså forutsigbar hyllest til gammel og tro markedsliberalistisk tankegang, med hamburgerøkonomien i sentrum. Kort sagt: Det norske, statlige støtteapparatet må nedbygges på et vis eller annet for å sette innvandrere i bedre kontakt med sin medfødte overlevelsestrang, og vi må få nyankomne inn i lavtlønnsyrker, og det så fort som mulig. Men er det ikke der mange allerede er? Og er indikasjonene virkelig så sterke på at vaskejobben er springbrettet til lykkelig norsk entreprenørskap? En ideologisk innvandringsnasjon Dette knytter seg an til Helskogs andre hovedpoeng, nemlig at USA er en ideologisk innvandringsnasjon, grunnlagt på en idé om et sammensatt, folkelig fellesskap. Norge og andre europeiske land er derimot ikke det. USA fikk slik sett et heldig forsprang inn i moderniteten gjennom selve tilblivelsesprosessen. Samtidig sliter Europa, 2500 års politisk tenkning til tross, med å forstå hvordan man kan være noe annet enn en nasjonalstat, i betydningen en stat hvor grensene sånn mer eller mindre sammenfaller med utbredelsen av et språklig og etnisk definert folkeferd. Selv den liberale norske grunnloven, inspirert av den amerikanske som den var, var heller ubegeistret for fremmede. Helskog bemerker dette skillet mellom Europa/Norge og USA, men gjør egentlig ingen forsøk på å analysere hva dette skillet innebærer for integreringsprosessen, eller på å konfrontere det. Her må vi ned på grunnplanet. En doktorgradsavhandling fra Universitetet i Oslo viser at førstegenerasjonsinnvandrere som tar høy utdannelse i Norge, stiller langt bak i køen når de skal konkurrere om jobb, selv om de har helt lik utdannelse og like gode karakterer. Brutalt sagt: Først blir etnisk norske ansatt, så vest-europeere, asiater og østeuropeere. Bakerst i køen står afrikanere. Selv med samme mastergrad fra et norsk universi-tet og like gode karakterer som en etnisk nordmann, har en person med afrikansk bakgrunn kun 30 prosent av den etniske nordmannens sjanse til å få jobb etter endte studier. Dette sammenfaller generelt godt med at nesten halvparten av personer med innvandrerbakgrunn i SSBs levekårs-undersøkelse oppgir at de har opplevd diskriminering på ett eller flere samfunnsområder. Innvandrere fra Somalia og Iran har opplevd diskriminering oftest og på flest områder. Bare en tredjedel av de spurte fra disse landene har ikke opplevd diskriminering. Ut fra Helskogs beskrivelse av USA plasserer dette Norge i en ganske annen kategori. Hederlig innsats belønnes ikke nødvendigvis på hederlig vis. Norge er ekskluderende på et vis USA kanskje ikke er. Eller er problemet i Helskogs øyne at afrikanere med mastergrad her til lands gjør seg vanskelige ved ikke å ville begynne på bunnen? Hestekur Somaliere brukes hele tiden som referanse, ettersom de er den gruppen som kommer dårligst ut i den norske integreringsstatistikken. Spørsmålet er om norsk integreringspolitikk virkelig bør vurderes ut fra den gruppen som sliter mest. Hels-kog lykkes heller aldri med å begrunne at integreringspolitikken virkelig trenger en slik hestekur. Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) har fastslått at integreringen i Norge så langt har gått bedre enn i andre medlemsland. Mens innvandrere i Norge har drøyt 8 prosentpoeng lavere yrkesdeltagelse enn befolkningen ellers, er tilsvarende tall for Sverige og Danmark 14. Det betyr ikke det ikke kan bli bedre, men spørsmålet er om den amerikanske modellen er det som trengs. Tvert om – i et samfunn som til forskjell fra USA ikke er et ideologisk innvandringsland, spørs det om du kan stole på at den hvite naboen faktisk kommer til å lære deg å svømme. Kan det ha noe å si for hvorfor veien fra en norsk vaskejobb til noe bedre kan være så lang? Positiv innvandringsideologi Det mest tiltalende ved boken er at den presenterer et gjennomtenkt ideologisk fundament for en positiv tilnærming til innvandring. Hvorvidt man er enig i den markedsliberalistiske tilnærmingen, er et politisk spørsmål; hvorvidt man er enig i de konkrete analysene, er et faglig spørsmål. Men ved å omfatte innvand-ringen med en helhetlig ideologi, klarer Helskog å tilby mer enn dagens gjengse venstreside, som langt på vei mangler et ideologisk fundert, ikke-nevrotisk språk i møtet med de stadig nye utgavene av vårt lille land. Gerhard Helskog: ”Innvandrernes supermakt. Hva Norge kan lære av USAs suksess” Kagge Forlag, 2008  Legg til som favoritt (0) | Sett: 2147 | E-post
Kun registrerte brukere kan skrive kommentarer. |
||||
| < Forrige | Neste > |
|---|
Nytt SAMORA!
Årets siste nummer av Samora Magasin er ute.Samora er nå i sitt 33. år og er det eldste flerkulturelle magasin i Norden. Artiklene handler blant annet om: Tilstanden blant minoritetspolitikere etter valget, voldtektsbølgen, mobbing både på jobb og skole. Magasinet kommer ut fire ganger i året.
Klikk her for å abonnere på Samora.
Verdens nyheter
Login
Abonner på Samora
Copyright © 2005 - 2012 Samora magasin.
Maintained by Kongoi Media Productions
