Saturday
Sep 11th
| “Hvit tiger” av Aravind Adiga |
|
|
| fredag 08. mai 2009 | ||||
 Anmeldt av Torbjørn HornKommer du fra Mørket, eller kommer du fra Lyset? Det er det grunnleggende spørsmålet i denne både humoristiske og dypt alvorlige romanen fra India, som har fått Booker-prisen som den beste romanen fra det tidligere Samveldet. Mørkets India er landsbyene der folk lever i fattigdom, analfabetisme og dyp avhengighet av gods- og fabrikkeierne. Lysets India er det moderne samfunnet som satser på IT og atomkraft. Men Adiga hadde ikke vært en stor forfatter hvis han ikke samtidig også hadde fortalt om utbyttingen og undertrykkingen i Lyset. Det er lavkastemannen Balram Halwai som forteller. Det gjør han i form av brev til Kinas president Wen Jiabao, som skal komme på besøk til India. Det virker kanskje som en underlig adressat, men det gir muligheten til mange ubetalelige sammenligninger mellom India, Kina og USA. Balram er sikker på at fremtiden, tross alt, ligger i Asia, mens de hvite menneskene er på vei ut. Balram ble, som så mange andre, tatt ut av skolen (der læreren blant annet rapper pengene som skulle ha gått til fri lunsj for elevene, fordi han ikke har fått lønn på seks måneder.) Men Balram lærte seg faktisk å skrive og lese på et vis, og ble dermed en ”hvit tiger”, en av de ytterst sjeldne av sin art. Balram skulle, etter sin kaste og bakgrunn, aldri blitt noe annet enn hjelpemann i te-sjappa (navnet Halwai er et kastenavn som brukes om de som lager snacks og godterier), eller kanskje rickshaw-kjører, men han klarer å sno seg til en jobb som sjåfør hos den rike kullhandleren Mr Ashok og hans kone Pinky Madam. Derfra går veien som ender opp i Indias teknologihovedstad Bangalore, der Balram blir forretningsmann. Underveis får han fortalt svært mye om Lyset og Mørket. For eksempel: En kveld i Delhi insisterer Pinky Madam på selv å ta rattet, selv om hun er full. Hun kjører på en slumboer. Hvordan ordner man slike ting i Lyset? Jo, ved å få sjåføren til å undertegne en erklæring om at han kjørte bilen, ikke hans arbeidsgiver. Ikke nok med det: Balrams familie, som får høre om dette, synes det er både rett og rimelig at han tar på seg skylden. Det viser at han er en lojal og ansvarsfull tjener. I et av brevene til Wen Jiabao heter det: “Sir, når De kommer hit, vil De bli fortalt at vi indere fant opp alt fra Internett, via hardkokte egg til romskip, før britene stjal alt sammen fra oss. Sludder. Det viktigste dette landet har skapt på ti tusen års historie er Hønseburet.” Hønseburet er et bilde på et samfunn som holder alle på plass bak nettingen; der selv tjenerne passer på at andre tjenere ikke bryter ut. Man kan godt kalle Balram for revolusjonær, fordi han klarer å bryte ut av hønseburet og mener at alle bør gjøre det – men for ham går veien til Lyset via en ganske alvorlig forbrytelse. Den blir han ikke tatt for, og angrer ikke et øyeblikk på. Romanen er full av satiriske spark til korrupte indiske politikere (”Den store sosialist”) og overklassen som mener at den har en nærmest gudegitt rett til nettopp å være overklasse. Bildene som manes fram, og de litt naive kommentarene fra en mann som tross alt bare har tre års skolegang, får leseren innimellom til å le høyt. Dette må være blant de beste og skarpeste samtidsromaner fra India som finnes. Anbefales på det varmeste! Anmeldelsen er skrevet på bakgrunn av den engelske originalen. Boka er oversatt til norsk: ”Hvit tiger” og utgitt på Cappelen Damm 2008.  Legg til som favoritt (0) | Sett: 956 | E-post
Kun registrerte brukere kan skrive kommentarer. |
||||
| < Forrige | Neste > |
|---|
Verdens nyheter
|
|
Login
Abonner på Samora
Copyright © 2005 - 2010 Samora magasin.
Maintained by Kongoi Media Productions
