Monday
Feb 06th
| Harjeet |
|
|
| tirsdag 14. april 2009 | ||||
 Når jeg har reist med buss fra Delhi til Punjab, har jeg ofte undret meg over livet til de menneskene som jobber ved bodene i veikryssene i nærheten av tett-steder. Når jeg har sett folk jobbe på åkrene, har jeg lurt på hvilke tanker disse menneskene tenker; er de opptatt av de samme tingene som meg?Når jeg har sett mennesker sitte på en tilhenger bak en traktor, har jeg ofte lurt på hvem de er? Hvordan er hjemmet deres? De store klasseskillene og kastesystemet i India holder ofte folk adskilt fra hverandre. Terskelen for å bli kjent med hverandres hverdag og virkelighet på tvers av disse skillene, er høy. Den indiskfødte Romeo Gill har gitt meg mange svar i sin debutroman Harjeet. Han gir en vakker skildring av landsbylivet i India. Boken handler om Akas og Suraj, to små gutter som er født i en sikhfamilie og som lever sammen med sin mor, sin bestefar og en fetter, mens faren deres, som er i militæret, er mer eller mindre fraværende. På den ene siden sitter leseren med en opplevelse av at denne familien og landsbyen er fattig og primitiv. Men på en annen side klarer Gill på en fin måte å vise rikdommen i folks hverdag. Rikdom som ikke består av materielle goder, men av menneskelige relasjoner. Boken tar leseren med inn i en verden som for de fleste kan være fremmed og ukjent. Umiddelbart kan en tenke at dette er fjernt fra min virkelighet. Jeg som selv er født i India, nesten på samme tid som forfatteren, har helt andre erfaringer og bilder av India enn det Gill representerer. Men det er likevel noe som binder oss sammen: Det er relasjonene, drømmene, ønskene, gledene og sorgene som de ulike menneskene i boken bærer på. Gill har på en varm måte klart å fremheve de menneskelige egenskapene som ikke kjenner de skillene som kastesystemet, sosialstatus og materialismen skaper. Forfatteren gir også et lite innblikk i sikhismen, som er familiens religion. Det virker som om de aller fleste er fornøyd med livet, selv om de ikke har mange penger. Det er også usikkert om faren til Akas og Suraj, som emigrerer til Norge, gjør det først og fremst på grunn av fattigdom, eller om det er generell misnøye og andre forhold som får han til å flytte fra landsbygda og landet. Arbeidsinn-vandrernes komplekse liv og forpliktelser er skildret på en enkel og troverdig måte, med utgangspunkt i en familie i India. Men boken krever en god porsjon innsikt i indisk bygdekultur og kjennskap til begreper knyttet til livet i en landsby. Det er ikke alltid ordene blir forklart og leseren må selv tippe hva de ulike ordene betyr. Jeg savner også dybden i boken. Den tar opp mange tema, men de fleste temaene forblir på overflaten, den tar ikke et dypdykk i noen historier eller skjebner, som jeg som leser venter at det skal gjøres i en bok som handler om lengsler, savn, adskillelser og møter mellom mennesker. Det virker også som om forfatteren har behov for å formidle både fakta og historie, men de kommer litt brått på og forstyrrer flyten i lesingen. Boken er skrevet på et enkelt språk og er verd å lese. Men jeg venter fortsatt på den store innvandrerromanen. Romeo Gill: Harjeet Forlaget Oktober 2008 Loveleen Rihel Brenna er fast skribent i Samora.  Legg til som favoritt (0) | Sett: 803 | E-post
Kun registrerte brukere kan skrive kommentarer. |
||||
| < Forrige | Neste > |
|---|
Nytt SAMORA!
Årets siste nummer av Samora Magasin er ute.Samora er nå i sitt 33. år og er det eldste flerkulturelle magasin i Norden. Artiklene handler blant annet om: Tilstanden blant minoritetspolitikere etter valget, voldtektsbølgen, mobbing både på jobb og skole. Magasinet kommer ut fire ganger i året.
Klikk her for å abonnere på Samora.
Verdens nyheter
Login
Abonner på Samora
Copyright © 2005 - 2012 Samora magasin.
Maintained by Kongoi Media Productions
